Ønsker hogstforbud i hekketida: – Skognæringen har malt seg inn i et hjørne
Naturvernforbundet ønsker totalforbud mot hogst i hekketida. Dette synes ikke skognæringa er en løsning.
- Naturværnforbundet, WWF og MDG ønsker totaltforbud mot hogst fra 15. april til 15. juni.
- 4 av 10 av den norske fuglebestanden er i dag rødlistet. Hogst er en av de største faktoren for arter i skogen.
- Skognæringa mener at et totalforbud er et for stort inngrep i en viktig verdikjede, og mener at framstillinga av næringa er misvisende.
- Naturværnere synes tvert imot at Norsk PEFC Skogstandard som regulerer i dag ikke er nok.
- Skognæringa hadde ifølge tall fra SSB et rekordbra år i 2025.
Får du ikke en god følelse inni deg av å høre fuglesang? Jo, sannsynligvis. Det ligger i biologien vår. Fuglesang har i over tusenvis av år fortalt oss at omgivelsene er trygge. Ingen farer. Du kan slappe av.
Denne lyden er mer og mer utsatt.
4 av 10 av hele Norges fuglebestand er i dag rødlistet, ifølge Artsdatabanken.
Derfor ønsker Naturvernforbundet, WWF og MDG et totalforbud mot trehogst fra 15. april til 15. juni, noe Viken Skog og andre i næringa mener er et for stort inngrep i en viktig industri.
Den største trusselfaktoren
– Vi hører veldig mye sang akkurat nå. Noen hevder territorium, og andre har varsellåter.
Sverre Lundemo er seniorrådgiver i naturmangfold hos WWF og har trent seg på fuglesang i mange år. Han beskriver for oss all kommunikasjonen som praktisk talt flyr over hodet på oss.
– Selv på et område som er urbant med asfalt på alle kanter, kan du ha et stort artsmangfold og til og med litt sjeldne arter.
Slottsparken er som en liten grønn oase her i sentrum, sier han. Særlig denne tida på året.
Men det er en større utfordring å være en rødlista fugl bosatt utenfor byen.
En rapport fra Forest Europe growing life viser at bestanden av skogsfugler i Europa har hatt en generell nedgang siden 1980, på tross av tegn til gjenoppbygging over de siste årene. Dette henger sammen med både klima og menneskelige inngrep.
Lundemo mener noe av det som er viktigst for fuglenes overlevelse er at de har skoger å være i og kjenner seg trygge under hekketiden, når de er på sitt mest sårbare.
– For artene som bor i skog, er skogdrift den største trusselfaktoren.
Ifølge rødlista bor litt over halvparten av alle norske arter i skog, og skogbruk er hovedtrusselen for over 80 prosent av de artene.
– Hvis du hogger et helt område, ryker alle reirene og ungene som er der. Det er en drastisk endring.
Han understreker at utfordringene også henger sammen med andre faktorer.
– I kombinasjon med klimaendringer, øker sjansen for at det blir en mismatch mellom når fugleungene trenger mat og når det faktisk er tilgang på mat.
Sterkt inngrep i verdikjeden
– Vi mener at et generelt forbud mot hogst i hekketida ville være et uforholdsmessig sterkt inngrep i en veldig viktig verdikjede i Norge, sier Olav Bjella, næringspolitisk sjef i Viken Skog.
Viken Skog er et samvirkeforetak, eid av nesten 10 000 skogeiere på hele Østlandet.
De driver blant annet med skogplanlegging, planting, hogst og tømmerslag. Bjella sier over en telefonsamtale at det er tusenvis som har dette som sin arbeidsplass.
Derfor mener de at de ikke kan stanse all virksomhet i tre måneder.
– All planlegging av skogsdrift skjer veldig nøye. Man sjekker ut all tilgjengelig miljøinformasjon i forkant. Finner vi forekomster av rovfugl eller truede fuglearter, så er vi pliktig til å ta hensyn.
I tillegg sier han at de forsøker å styre unna løvskog. Det er nemlig der mesteparten av rødlistede arter holder til.
Bjella mener at bildet som males av skogdriftens inngrep i naturen er misvisende. I følge han er det ca. 0,2 prosent av skogarealet årlig som påvirkes av hogst.
– Det kan fremstilles som at det pågår omfattende skogdrift overalt. Men omfanget av fugler som påvirkes er helt marginalt i forhold til for eksempel trafikk eller kraftlinjer.
Har malt seg selv inn i et hjørne
Siri Tollefsen, skogrådgiver i Naturvernforbundet, sier seg ikke enig i at inngrepet er marginalt.
På vei opp til Ekebergskogen gjør Tollefsen et kjapt regnestykke. Konklusjonen er at 0,1 prosent av det produktive skogarealet tilsvarer rundt 79 000 dekar.
– Det hogges altså dobbelt så mye skog bare i disse tre månedene som det bygges ned natur i Norge årlig. Så jeg er sterkt uenig i at det er marginalt.
Per nå forholder skognæringa seg til Norsk PEFC Skogstandard. Den er utviklet i samarbeid med 15 ulike interesseorganisasjoner, slik som Natur og Ungdom og WWF.
Men den er ikke hjemlet i lov.
– Det står at man skal unngå visse typer habitater. Men som vi ser rundt oss her på Ekeberg, er det jo mest gran- og furuskog i Norge. Og der finnes det ingen begrensninger.
Derfor mener hun at forbud er nødvendig. Hun mener dessuten at skognæringen har seg selv å takke.
Morgensola strekker seg gjennom furuene på toppen. Trær som har stor betydning for både folk og fugl.
– Her har jo skognæringen malt seg selv inn i et hjørne, ved å investere i en veldig dyr maskinpark som må gå hele året.
Et godt fjorår for næringa
I følge tall fra SSB, har det aldri blitt hogd mer tømmer for salg enn i fjor vår. Den samla hogsten endte på 3,48 millioner kubikkmeter. Prisen for tømmer i 2025 har heller ikke vært høyere enn siden 80-tallet.
Tollefsen tror derfor at skognæringa klarer seg.
– Nå hogges det jo om våren i fordi tømmerindustrien har blitt avhengig av å hele tiden få ferskt tømmervirke.
Hun har sympati for at det er en ubeleilig situasjon for de som jobber i næringa, men at skognæringa uansett gjør mye for å få økonomisk støtte gjennom andre ting enn bare hogst.
Skogsbilvei, hogst i bratt terreng og gjødsling i skogen er noen eksempler.
– Dette her tror jeg de får til. Skognæringen er jo ganske lønnsom i dag.
Viktig for mange
Ifølge Bjella er skognæringa veldig langsiktig og bærekraftig. Den bidrar med fornybart råstoff, i tillegg til å være av økonomisk interesse og levebrød for mange.
Men Sverre Lundemo ser det som noe annet enn rent bærekraftig. Han ser det som en utfordring at de i så stor grad bidrar til svekket og ensidig artsmangfold (monokultur) ute i naturen, og hogger ned den ville skogen som er så viktig for dyreliv.
– Skogen betyr veldig mye for veldig mange. Den er av økonomisk interesse for mange, men også naturopplevelser. Vi har mye respekt for naturmangfoldet og klima, presiserer Olav Bjella.
Han understreker at de i næringen, som folk ellers, bryr seg om naturen og gjør det de kan for å vise hensyn.
– Hvis man tror at man kan gå tilbake til industrien på 1960-tallet og fortsatt være konkurransedyktige, så får man tro det. Men realiteten er en annen.
Et paradoks
Sverre Lundemo synes uansett at det er snodig at hogst er lov i hekketida.
I all annen natur er det nemlig yngelsfredning i denne perioden. Da er det ikke lov til å forstyrre eller ødelegge reir og bo.
– Men i skogen skal det være et unntak. Kun for skogbruk, ikke nedbygging. Det er veldig snodig.