Oslo sliter med sorteringen: 73 tonn kastes feil daglig
Oslo har i flere år forsøkt å få folk til å sortere matavfall riktig. Likevel havner store mengder fortsatt i restavfallet, til tross for flere kampanjer.
Det smeller høyt på Haraldrud gjenvinningsstasjon. Metall og treverk blir kastet i containerne på Norges største avfallsmottak, mens biler ruller inn og ut av området. Til tross for at det er tidlig morgen, har flere møtt opp for å sortere avfallet sitt.
Brahim Lahchaychi er en av dem. Bilen hans er full av gamle metallstenger og treplanker, og han er klar for å bruke formiddagen på å sortere.
– Jeg kommer innom når det hoper seg opp, forklarer han.
På gjenvinningsstasjonen er systemet godt tilrettelagt, med tydelig skilting og ansatte som veileder besøkende.
For Lahchaychi er det viktig å sortere riktig. Metall legges et sted, treverk et annet. Det meste har han sortert på forhånd.
Lærer det tidlig
Det er likevel sorteringen i hverdagen som utgjør mest, ifølge Lahchaychi.
– Jeg lærer barna mine at vi må sortere avfallet i riktige poser, sier Lahchaychi.
– Plast skal i de lilla posene og matavfall i de grønne, legger han til.
Han mener det er viktig å skape gode vaner tidlig.
– Når de lærer det fra de er små, blir det naturlig for dem. Da føler både de og jeg at vi gjør noe bra for miljøet, sier han.
«Kaster for lite mat»
Det er imidlertid ikke alle som er like nøye med sorteringen.
Ifølge Renovasjons- og gjenvinningsetaten i Oslo kommune havner store mengder matavfall fortsatt i restavfallet.
Senior kommunikasjonsrådgiver Elisabeth Marie Vollan forklarer at matavfall i utgangspunktet er en ressurs.
– Når avfallet sorteres feil, går ressurser til spille. I stedet for å utnytte matavfallet til å produsere biogass og biogjødsel, ender vi opp med å bruke energi på å brenne det, sier Vollan.
I dag har hun kledd seg i grønt for å fremheve hvor viktig det er å kildesortere matavfall, noe som også er budskapet i kommunens kampanje «Oslofolk kaster for lite mat».
«Neida, vi kaster ikke for lite mat. Men vi sorterer for lite matavfall i riktig pose – den grønne», i følge kampanjen til Oslo kommune.
Ifølge Vollan blir det kastet 73 tonn med matavfall i restavfall hver eneste dag i Oslo.
– Folk glemmer mat i kjøleskapet som da blir gammel. I stedet for å sortere den råtne maten fra plastikken, kastes den ofte i restavfall, sier hun.
Hun peker også på at holdninger er viktige.
– Mange tenker nok at det ikke har så mye å si hva én person gjør. Når mange tenker slikt, kan det få store konsekvenser, forklarer hun.
Prøver å nå ut
Oslo kommune har årlige kampanjer for å gjøre innbyggerne mer oppmerksomme på kildesortering.
– Vi startet med kildesortering av matavfall og plastemballasje i 2009. Fra 2012 har alle hatt tilbud om det i byen, men det er likevel for dårlig sortering. Derfor må vi da ut med kampanjer hele tiden, forklarer Vollan.
Hvor stor effekt slike kampanjer har, er mer usikkert.
– De fungerer godt for å holde bevisstheten oppe, men fører dessverre ikke til nok kildesortering av matavfall, som er målet, påpeker Vollan.
Kildesortering er likevel ikke bare et osloproblem, men også en global utfordring.
Ifølge en kartlegging fra Europakommisjonen blir omtrent en tredjedel av all mat produsert, tapt eller kastet. Mer enn halvparten av det totale matsvinnet kommer fra husholdninger, som utgjør omtrent 69 kilo per innbygger.
EU har som mål å halvere det globale matsvinnet per innbygger innen 2030.
Mener studenter er dårligst
Gjennom brukerundersøkelser har Oslo kommune kartlagt hvem som er mest opptatt av kildesortering i byen.
Resultatene viser at unge og studenter skiller seg ut som en gruppe som er dårligere til å sortere. Vollan tror dette skyldes at denne målgruppen i større grad er opptatt av skole og festing, og at kildesorteringen dermed nedprioriteres.
Kampanjen har vært synlig på flere plattformer, både ute i byen og i nettaviser og på TV. Likevel er det en målgruppe kommunen sliter med å nå.
– Det kan være veldig vanskelig å nå ut til unge. Vi har hatt kampanjer på sosiale medier uten noe særlig effekt, sier hun.
Ved en solvegg på Oslomet møter vi studentene Dina Boysen og Mathilde Brenne, som studerer ergoterapi. De kjenner seg delvis igjen i funnene fra undersøkelsen.
– Blant oss unge tror jeg det er veldig splittet. Enten er du veldig opptatt av miljø eller så gir du litt blanke i det, sier Brenne.
Begge jentene bor i hvert sitt kollektiv. Hjemme hos Boysen er de opptatt av miljø og flinke til å kildesortere, mens i kollektivet til Brenne kaster de alt søppel i restavfall.
– Jeg tror mange kan fremstå som engasjerte, men i praksis være dårlige på å sortere, påpeker Brenne.
Velger enkleste løsning
Det er ikke nødvendigvis manglende vilje som ligger bak dårlig kildesortering, ifølge Vollan. For mange kan en hektisk hverdag være en viktig årsak.
– Når man har det travelt, kanskje etter et selskap eller en hektisk dag, er det fort gjort å velge restavfallsposen fordi det er raskest, sier hun og tilføyer:
– Det er nok lettere å kaste feil dersom man ser at andre også gjør det.
Vollan forteller at kommunen på sikt ønsker å sette ut egne beholdere til matavfall for å gjøre sorteringen lettere og mer oversiktlig for innbyggerne.
Hør lydsaken her.