Paxster: – En av Norges best bevarte hemmeligheter
Hvis du beveger deg i det tette bybildet, tar det neppe lang tid før du oppdager Posten Norge sine el-nyttekjørtøy plassert gatelangs eller komme susende forbi.
Det er en solrik tirsdag morgen i Fredrikstad. Hos Posten Norge er de ansatte for lengst i gang med å forberede sin daglige leveranse, og det går hastig unna når Paxsterne skal fylles med pakker, brev og reklameblader. Det er store stabler med post rundt dem.
Journalen møter postbud, Tor-Arne Gjermundsen og nestleder i posten, Ingrid Marie Helen Helgesen på lageret, iført obligatoriske vernesko. I dag står det mye tung reklame på programmet, noe som gjør at Paxsteren er ekstra god å ha med på tur.
Av sikkerhetsmessige årsaker får ikke Journalen følge med, men vi får til gjengjeld en grundig omvisning av hvordan el-nyttekjøretøyet ser ut og fungerer, og litt godord i samme slengen:
– Jeg er veldig fornøyd med Paxster som arbeidsverktøy. Den er utrolig fin å bruke når du er postbud, sier Helgesen. Hun skal bruke Paxster Cargo denne tirsdags morgen.
Gjermundsen supplerer: – Jeg har bare gode ord å si om den. Men jeg foretrekker XL, fordi den har større kapasitet, bedre sittekomfort og er hakket mer stabil enn Cargo.
Paxster møter etterspørselen
Cathrine Lund, markedsansvarlig i Paxster, møter Journalen ved hovedkontoret på et øde anleggsområde i Sarpsborg. Ved inngangen står diverse Paxster-modeller fremstilt, og på veggen er det plakater som forklarer hvordan produksjonen av Paxstere foregår.
Lund forteller at Paxster er ‘’noe så sjelden som en norsk kjøretøyprodusent’’ primært utviklet for effektiv post- og pakkedistribusjon i de sentrumsnære byene. Historien strekker seg tilbake til 2012, og Posten Norge har vært med som kunde siden da. Det var også de som etterspurte og tok initiativ til å utvide den minste Cargo-versjonen til en XL-variant.
– Forskjellen på Cargo og XL er skapplass. Hvilken variant som er mest riktig å bruke, kommer an på hvilken type rute posten opererer på, forteller Lund.
Og legger til: – Paxster har også utviklet modeller uten skap. Disse har lasteplan og kan brukes både inne og ute, noe som appellerer til en annen målgruppe enn posten igjen, for eksempel private hyttefolk eller bønder. Samlet sett vil de ulike alternativene av Paxstere kunne dekke ulike målgrupper, behov og bruksområder. Og også land.
Global ekspansjon
I dag eksporterer Paxster til 20 land, primært i Europa, med tillegg av New Zealand. Lund er stolt over utviklingen Paxster har hatt siden oppstarten med Posten Norge i 2012.
– I fjor vant vi et stort anbud hos den britiske posten (Royal Mail - red. anm.). Sånne avtaler er veldig viktige for å holde stabilitet, men også kunne vokse som selskap. Så den økningen vi ser i pakkeleveranser i verden er en bølge vi i aller høyeste grad henger med på. Samtidig som vi utvikler våre produkter for å ha flere bein å stå på, forklarer Lund.
Journalen har forsøkt å kontakte Royal Mail, men de ville ikke besvare våre henvendelser.
Beviset på norsk innovasjon
En annen som deler Lund sin entusiasme rundt Paxster er forfatter, foredragsholder og selvutnevnt klimaoptimist, Petter Gulli.
Journalen tar heisen opp til SoCentral i 5. etasje på Sentralen. Der møter vi Gulli i et travelt samfunns- og innovasjons-kontorfellesskap.
Han ønsker å spre ordet om norsk innovasjon:
– I en tid der folk mister troen på det grønne skiftet er det sinnssykt viktig at flere får vite om norsk innovasjon, i hvert fall de unge som kanskje ikke tror Norge kan få til så mye mer enn oljeindustri, forteller han småoppgitt.
Og legger til: – Jeg har folk som kommer bort til meg etter foredraget mitt og sier: ‘’Jeg ante ikke at den var norsk – jøss, så gøy at du løfter frem de tingene’’.
– Så det er klart vi må fortsette å snakke om slik innovasjon, for da kan alle tenke: ‘’fett, det der har vi fått til i Norge’’ neste gang vi ser en Paxster i utlandet.
Men hva er det egentlig som gjør at Paxster opplever så stor interesse fra postvesenet i Europa, inkludert Norge, og også land som New Zealand?
– Paxster, både Cargo og XL, er designet uten dører slik at det skal være raskt og effektivt å levere post og pakker. Det sparer ikke bare tid, men har også økonomiske, ikke minst ergonomiske gevinster, forteller markedsansvarlig, Lund.
– Når man bare kan hoppe ut, slipper man å gjøre statiske bevegelser og vridninger som man gjør i en bil, sier Gjermundsen under omvisningen på lageret i Fredrikstad.
Helgesen supplerer: – Det er mulig å ta ut posten fra forskjellige vinkler.
Reduserer klimautslipp globalt
Imidlertid er det ikke bare økonomiske og ergonomiske fordeler Paxster kan by på.
– Den er elektrisk og bidrar til mindre svevestøv og ødeleggelser i omgivelsene generelt, så det er åpenbare miljøgevinster med å bruke den også, forteller Lund.
Ifølge forsker Daniel Ruben Pinchasik ved Transportøkonomisk Institutt (TØI) er transportnæringen den aller viktigste sektoren for utslippskutt på kortere sikt.
Næringen står for 23% av de energirelaterte CO2-utslippene globalt, hvorav cirka 70% kommer fra vegkjøretøy. Disse utslippene er riktig nok på vei ned, men ifølge Pinchasik er de ikke der de skal være. Det er særlig én ting han påpeker:
– Selv om positive scenarioer med elektrifisering gjør at utslippsutviklingen har snudd litt, så er det en stor utfordring at det er ventet vesentlig vekst i transportetterspørselen og at vi stadig kjører flere kilometer.
Seniorrådgiver Howard Weir ved Transportøkonomisk Institutt (TØI) forteller at Paxster spiller positivt inn i et klimaperspektiv i forhold til fossile kjøretøy, men óg sammenlignet med elektriske varebiler som Posten Norge anvender til større leveranser. Dette er fordi Paxster bruker mindre energi og areal, og i tillegg har et mindre batteri, noe som fører til lavere produksjonsutslipp. Tallene er på cirka 50- 70 kWh for en elektrisk varebil og 8-10 kWh for en Paxster, ifølge Weir.
– Men hvorvidt Paxster vil spille en fremtidig klimarolle, kommer an på om de oppskalerer bruken og gjør at kjøretøyene klarer flere arbeidsoppgaver, mener Weir.
– De har sannsynligvis et stort potensiale i service- og tjenestetransportnæringen.
Finnes det risiko for at løsninger som Paxster kan øke transportaktiviteten, og dermed redusere noe av den positive klimaeffekten?
– Om det er billigere og lettere for kunder å få små leveranser på døren kan det øke transportetterspørselen. Men det er likevel usannsynlig at økt bruk av mindre kjøretøy kan redusere klimaeffekten, fordi de bruker så mye mindre energi enn en elektriske varebil, svarer han.
Med klima i fokus
Tilbake hos Paxster i Sarpsborg får vi vite at det ikke bare er produksjonen av el-nyttekjøretøy som er med på å gi klimagevinster.
Lund forteller oss også at Paxster er opptatt av gjenbruk av Paxstere.
– Etter 4-5 års hard bruk var det fortsatt batterikapasitet på 80-90% hos noen av Paxsterne, så det å skrote disse kjøretøyene var helt uhørt, avslutter hun.
Og med det er det på tide å forlate Østfold og sette snuten tilbake mot Oslo hvor det kryr av Paxstere på hver vei og rundt hvert gatehjørne, vel vitende om at dette er en bærekraftig norsk oppfinnelse med stor suksess i utlandet.