Søppelbrenning: – Den kan ende opp i brusen din
Ved hjelp av en kjemisk «vaskemaskin» fanger selskapet Carbon Centric CO₂. Teknologien kan bli avgjørende for å nå klimamålene, men regningen kan havne i din lommebok.
- For fem år siden etablerte Kenneth Juul og Fredrik Häger selskapet Carbon Centric. .
- Juuls primære motivasjon var et personlig ønske om å bidra til å løse klimakrisen for sin sønns fremtid.
- Carbon Centric fanger CO₂ på Rakkestad Gjenvinningsanlegg som de bruker til blandt annet Øl- og brusproduksjon.
- CarbonBrief skriver at karbonfangst kan være overvurdert.
For fem år siden valgte Kenneth Juul å endre karriereveien sin fullstendig. Kompisen ,Fredrik Häger, ringte å spurte om han ville være med på å starte et selskap for karbonfangst. Da trengte Juul bare fem sekunder på å bestemme seg.
CO₂: Den kjemiske formelen for karbondioksid.
Netto null: Et mål om å oppnå null utslipp av klimagasser, enten ved å stoppe alle utslipp eller ved at gjenværende utslipp oppveies på ulike måter (snl).
Parisavtalen: Parisavtalen er en internasjonal avtale som skal bidra til at verdens land begrenser klimaendringene. Landene er enige om at temperaturen på kloden ikke må stige mer enn 2 grader før århundret er over (fn).
Amin: Aminer er nitrogenholdige organiske baser som har kjemiske egenskaper som minner om ammoniakk. De forbinder seg for eksempel direkte med syrer til ammoniumsalter (snl).
Klimakreditter: Klimakreditter kjøpes og selges i et frivillig marked. Én klimakreditt betyr at ett tonn CO₂ er spart eller fjernet. Den lages når et prosjekt kan bevise at det har kuttet eller fanget utslipp. Det finnes ingen felles myndighet som styrer dette markedet (energiogklima).
Motivasjonen var personlig. Da sønnen Ludvig var 8 år, begynte Juul å reflektere. Hva skal han svare når sønnen blir voksen og spør om hvorfor dere ikke gjorde noe for miljøet?
– Vi vet om klimakrisen, men vi gjør ingenting. Jeg følte på en dårlig samvittighet overfor neste generasjon, sier Juul.
Han vil ha et godt svar til sønnen sin.
– Nå kan jeg si at jeg gjorde noe, forteller Juul.
Sammen startet Juul og kompisen derfor Carbon Centric.
Industriens «vaskemaskin»
Ikke alle trenger å starte selskap for å hjelpe miljøet. Vi som privatpersoner kan kutte utslipp ved å kjøre elbil, ta buss, kjøpe brukt og resirkulere.
Men det finnes også bransjer der karbondioksid (CO₂) er et uunngåelig biprodukt. Sementproduksjon står for eksempel alene for åtte prosent av verdens utslipp.
Dataanalytiker Simen Ringdahl jobber i Gritera der han analyserer tall fra karbonfangst. Han forklarer at man ikke bare kan skru av disse utslippene, fordi de er en fast del av den kjemiske prosessen.
– Det handler om å få ned mengden CO₂ vi har i atmosfæren. Vi burde og prøve å slippe ut mindre enn det vi gjør i dag. Helst begge samtidig, sier Ringdahl.
— Vi kan fange CO₂ på veldig mange måter. Mange av de utslippene vi har, er vanskelig å bli kvitt. Man kan lagre CO₂-en under bakken, for å bli kvitt den fullstendig, eller så kan vi bruke den.
En rapport fra CarbonBrief (2025) belyser risikoen med å lagre for mye CO₂- i bakken. Det er regnet fram at man kan forsvarlig lagre 1,46 milliarder tonn CO₂ i bakken.
Etter Journalens beregninger tilsvarer det samme utslipp som 975 000 runder rundt jorda med et fullt passasjerfly.
Denne mengden vil maksimalt bidra til å senke den globale temperaturen med 0,7 °C (og kanskje så lite som 0,4 °C). Det betyr at karbonlagring alene ikke kan fjerne klimakrisen hvis vi fortsetter å slippe ut store mengder.
– Samtidig vil karbonlagring nesten helt sikkert spille en sentral rolle i enhver fremtid der globale «netto null» CO₂ oppnås, skriver CarbonBrief.
Fra søppel til kullsyre
I Rakkestad finner vi et av Norges minste forbrenningsanlegg. Det forsyner lokal industri med fjernvarme basert på brent restavfall. Selv om anlegget er lite, slipper det ut 10 000 tonn CO₂ i året. Det tilsvarer det gjennomsnittlige forbruket til 1300 nordmenn.
Carbon Centric bruker en kjemisk prosess for å fange gassen direkte i pipa på Rakkestad. Stoffet amin sprayes inn i toppen av pipa og binder seg til CO₂-gassen, mens røyken stiger.
Den tunge aminen og CO₂-gassen blir til væske sammen. Denne væsken varmes opp for å tvinge aminen til å slippe CO₂-en igjen. Så renses gassen for å oppnå såkalt matvarekvalitet.
Det betyr at CO₂-en, som ellers ville endt opp i atmosfæren og bidratt til global oppvarming, blir en nyttig ressurs.
– Den kan ende opp som friske bobler i brusen din,
sier Juul
Så ikke se bort ifra at kullsyra i brusen din er fra Rakkestad.
– Påvirker det smaken?
– Nei, nei, nei, svarer Juul lattermildt.
Mange vil kanskje rynke på nesen ved tanken på at brusen kan inneholde gass fra et avfallsanlegg, men Juul forsikrer om at teknologien ikke påvirker smaken.
Produsentene som tar det i bruk
Det er ikke sikkert boblene i brusen eller ølet ditt kommer fra nylige utslipp.
CO₂-en som gir drikken kullsyre kan i teorien komme fra ølbrygging, avfallsforbrenning, sementproduksjon eller lufta rundt oss. I stedet for å slippes ut kan gassen fanges, renses og brukes på nytt i brus- og ølproduksjonen.
Hos Ringnes på Gjelleråsen er dette allerede i bruk. Der fanges, renses og gjenvinnes CO₂ fra ølproduksjonen. Gassen som dannes under brygging kan dermed ende opp som bobler i glasset igjen. Opplysningene kommer fra Ringnes sine egne nettsider og er bekreftet av selskapet på e-post.
Mack (Isbjørn) varslet en lignende satsing allerede i 2022. I et intervju med E24 skrev bryggeriet at de ville fange CO₂ fra ølbryggingen, rense den og bruke den på nytt i brus og flaskevann. Mack har bekrefter at de bruker resirkulert CO₂ på e-post.
Hos Coca-Cola, Hansa Borg og Aass er teknologien foreløpig ikke i ordinær bruk. Coca-Cola tester CO₂ hentet direkte fra lufta i et pilotprosjekt, mens Hansa Borg og Aass opplyser på e-post at de vurderer løsninger for å samle opp og gjenbruke CO₂ fra egen produksjon.
Det betyr at kullsyren i glasset ikke nødvendigvis er så ny som den smaker. Boblene kan ha vært innom både bryggetank, fabrikkpipe eller forbrenningsanlegg før de havnet i drikken din.
Påvirker prisene
Hvis vi skal nå klimamålene kan det påvirke prisene på sikt. Men det vil påvirke industrielle kunder mer enn den vanlige mannen i gata.
Juul understreker at resirkulert CO₂ ikke vil gjøre brusen dyrere og at det til og med kan brukes som flydrivstoff i fremtiden.
– Jeg vil likevel ikke at folk skal tro at teknologien kommer og fikser klimakrisen for oss. Man kan ikke fly til Aya Napa tre ganger i året, sier Juul.
Han er også kritisk til det økte energibehovet teknologien krever, og de lokale naturinngrepene som kan bli nødvendige når fabrikkområder må utvides.
Juul forklarer at den største ulempen er de kommunale avgiftene som kan gå opp, fordi prisen for å destruere avfallet vil gå øke.
– Men vi snakker ikke i horrible summer, alt er relativt. For noen få tusenlapper per familie i året, så blir det karbonfangst. Det er ikke verre enn det, understreker han.
Kan ikke «kjøpe seg fri» fra kutt
Juul vil ikke at bedrifter skal bruke karbonfjerning som hvilepute. Hvis en fabrikk har lov til å slippe ut maks to tonn CO₂, så bør grensa fortsatt være to tonn.
Utslipp og fangst er to forskjellige ting, som regnes på ulike måter. Hvis du har sluppet ut tre tonn, har du fortsatt sluppet ut tre tonn, uansett hvor mye du har fanget, ifølge Juul.
– Bedrifter kan ikke fortsette med business as usual så lenge de betaler for klimakreditter, sier han.
Rapporten til CarbonBrief diskuterer også risikoen om å overvurdere lagringskapasiteten. Hvis politikerne baserer klimapolitikken på en urealistisk drøm om ubegrenset lagring, risikerer vi å brenne av hele karbonbudsjettet vårt på falske premisser. Når vi da innser at lagringsplassen er full, vil Parisavtalens mål allerede være tapt.
Ser vi 15 år frem i tid, er målet til Juul klart: Carbon Centric ønsker å drifte 30 til 40 anlegg over hele Europa. Han vil bruke norsk ingeniørkunst til å gjøre industrien ren, slik at han kan se sønnen i øynene med god samvittighet.