Van(n)vittig hage
Kraftig nedbør har økt med 60 prosent på 30 år i Oslo, og flere får kjellerne sine oversvømt. Bent Braskerud har løsningen i egen hage.
Ettermiddagssolen skinner over ekteparet som fyller potter med jord i drivhuset i hagen sin.
– Her blir det tomater, sier en smilende Bent Braskerud.
Det er tydelig at kona Sigrunn Slaathaug bestemmer hvordan plantene skal pottes og hvordan jorden skal fordeles.
– Litt til her, og så litt til der, det holder, sier Slaathaug.
Braskerud forteller at han ikke er så opptatt av planter som kona, men mer opptatt av klima og miljø.
Han er i dag sjefsingeniør i Vann- og Avløpsetaten i Oslo kommune hvor han jobber med klimatilpasning.
Braskerud har i flere tiår stått i spissen for naturbasert overvannshåndtering i bymiljø.
Overvann er vann som ikke trekker ned i bakken, men renner på overflaten. Det kan føre til oversvømmelser, spesielt i byer med mye asfalt.
Braskerud sitt arbeid med klimatilpasning har bidratt til å utforme hagen hjemme på Nordberg.
Hagen kan håndtere store mengder overvann. Dette vil skåne både infrastruktur og Braskeruds kjeller ved store mengder nedbør.
Grønn og lur hage
Braskerud forteller at det er mange hus i Norge som ikke er tilpasset overvann og de nye klimautfordringene, og derfor blir kjellerne deres oversvømt.
Tiltakene Braskerud har gjort i egen hage er relativt enkle.
- Koble takrennene til hagen - vannet brukes til å vanne planter og plen i stedet for å renne bort.
- Sørg for at bakken heller bort fra huset - vannet ledes vekk fra veggen og minsker risiko for fuktskader i kjelleren.
- Bruk grus i stedet for asfalt - vannet trekker saktere ned i bakken og reduserer avrenning.
- Lag regnbed - de samler opp og forsinker regnvann, slik at det ikke overbelaster avløpet.
- Velg grønne tak - de holder på regnvann og slipper det saktere videre.
- Ha plen - gress tar opp vann og gjør at mer vann trekker ned i jorda.
- Plant trær - røttene suger opp mye vann og bidrar til å redusere overvann.
- Visste du at: i Oslo Kommune kan du søke om tilskudd til overvannshåndtering på egen tomt.
– Jeg har faktisk Norges første regnbed i hagen min, sier en kry Braskerud.
Han lagde regnbeddet i 2006 etter inspirasjon fra en forskningstur i Skottland.
Braskerud peker og viser stolt hvordan regnbeddet fungerer.
– Regnbeddet fungerer som et badekar. Vannet fosser inn i «badekaret» og fordeler seg utover overflaten i beddet.
Hva er forskjellen på et vanlig blomsterbedd og et regnbedd?
– Poenget er å lage en grop i beddet, slik at vannet renner ned og trekker seg sakte inn i jorden, sier han.
Vann er den største klimarisikoen
Sommeren blir varmere og våtere, forklarer klimaforsker ved Metrologisk institutt Anita Verpe Dyrrdal.
– Når temperaturen øker, kan lufta holde på mer fuktighet, sier hun.
Klimaforskeren peker på at den økte nedbøren vil komme i form av intens styrtregn. Slike regnbyger vil være en stor utfordring for byens infrastruktur.
– Konsekvensene i Norge er at det blir flere flommer, flere skred og mer oversvømmelse i byene våre. Spesielt der det er mye asfalt.
Verpe Dyrrdal påpeker at et stort problem er at det er lite naturlig vannavledning i byene.
Hun forteller at et av de viktigste tiltakene i byen er grønne områder med planter og trær som kan suge opp vannet.
Et grønnere Oslo
Oslo kommune har allerede opplevd flere oversvømmelser.
Kraftig nedbør har økt med nesten 60 prosent på 30 år i Oslo, viser tall fra Metrologisk institutt. Byrådet vil øke investeringene som reduserer overvann med 50 millioner kroner.
Det er ikke kun Oslo som sliter med avløpssystemer. En internasjonal forskningsartikkel publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Urban Climate i 2025, viser at ekstremnedbør vil skape store utfordringer for overvannshåndtering globalt.
Braskerud forklarer at rørene i Oslo ikke klarer å ta unna alt regnvannet. Derfor må det sørges for at vannet bruker lenger tid på å komme ned i rørene.
Oslo kommune har gjort flere tiltak for overvann, som å lage regnbed og plante mer vegetasjon i byen.
Det har også vært et mål å plante 100 000 nye trær innen 2030, for å gjøre byen mer robust for klimaendringene.
– Tenk på naboen din
Ettermiddagsolen varmer fremdeles i nabolaget like ved skoggrensen.
Braskerud håper at andre med lignende tomt vil bidra til å håndtere byens overvann. Han påpeker at ved å holde igjen noe av regnvannet i hagene utenfor sentrum, blir det mindre vann som renner ned til de tettbygde strøkene.
– Så tenk på naboene dine og ha en enda grønnere hage.
– Også er det jo i tillegg veldig fint med alt det grønne da, smiler Braskerud.