– Vi må gjøre arkitekturen mer menneskelig
Oslofolk og arkitekt Kristian Hoff-Andersen ønsker mer klassisk arkitektur. Likevel er flere av byens største signalbygg preget av modernistisk stil.
Utenfor Deichmann Bjørvika suser arkitekt Kristian Hoff-Andersen mot oss på en el-sparkesykkel. Det blåser godt, sola skinner og pollensesongen er i full sving.
Noe av det første han biter merke i er de tomme benkene utenfor det store folkebiblioteket.
– Til tross for at det er masse sol og mange benker, er det nesten ingen mennesker som velger å sitte her. Det tror jeg har med arkitekturen å gjøre. Det er grått, kjedelig og har lite farger, noe som kjennetegner området, sier han.
Hoff-Andersen er en kjent skikkelse i Arkitekturopprøret og har deltatt i flere debatter omkring å bevare og bygge i klassisk stil.
Han forteller at et av opprørets nyere kjernesaker handler om hva som skal bygges på Marienlyst når NRK flytter ut i 2029.
I den sammenheng ga Arkitekturopprøret Norstat i oppdrag å undersøke hva Osloborgere ønsker – modernistisk eller klassisk arkitektur. Av 1027 respondenter stemte 79,5 prosent for klassisk stil.
- Arkitekturopprøret er en folkebevegelse som arbeider for det den beskriver som større innslag av tradisjonsbasert og stedstilpasset arkitektur og byplanlegging.
- Bevegelsen oppsto i 2016 og fikk sitt gjennombrudd i offentligheten fra 2020–2021, først og fremst gjennom sosiale medier.
- I 2025 ble Arkitekturopprøret omdannet til en formell forening med vedtekter, medlemskap og valgte styringsorganer.
Hentet fra Snl.no
– Signalbygg som gir feil signal
På vei inn mot sentrum er Deichmann, Operaen og Munchmuseet tre iøynefallende signalbygg, utformet i en funksjonalistisk og modernistisk stil. Deichmann og Munch har skapt store debatter rundt hvorvidt slike signalbygg bør følge nyskapende arkitektur og internasjonal profil eller i større grad tilpasses byens historiske og estetiske uttrykk.
– Jeg føler på en slags avvisning.
– Deichmann har det problemet at det føles veldig kaldt. Det er veldig nær is- og snøarkitekturen som det var veldig mye av rundt 2010. Nå er det heldigvis mer fokus på farger, tekstur og naturmaterialer, sier han.
Hoff-Andersen forteller at han er opptatt av at bygninger skal henge sammen med omgivelsene sine og at vi trenger bygninger med en arkitektur som reflekterer oss som mennesker.
Han peker ned mot føttene sine med henda og ser deretter opp mot himmelen.
– Litt sånn som føttene mine står solid på bakken, så ville jeg hatt noe som plantet bygningen mye mer på bakken. Istedenfor den knekken på toppen, så kunne man laget et slags skråtak, eller kanskje noen som strekker seg litt opp og peker litt mot himmelen.
– Klassisk er bærekraftig på sikt
Hoff-Andersen ser videre mot operaen og poengterer at Deichman og operaen er litt for skulpterte, operaen har også det samme is- og snøarkitektur preget.
Likevel synes han at operaen er en av nye modernistiske bygningene som fungerer aller best.
– Det er veldig avhengig av at den er dekket i italiensk marmor. Operaen spiller sammen med naturen så fint og møter vannet på en god måte.
Han mener at bygget ikke er lagd for å vare lenge. Å bygge i glass krever mer vedlikehold, men tar kortere tid å bygge. Operaen har flere millioner i vedlikeholdsbudsjett i året. Marmoren må pusses for å ikke bli gul og sprekke opp. En bør heller se på byggene i byen som har stått siden 1800-tallet.
På spørsmål om hvordan en skal finne balansen mellom utvikling og ta tilbake det klassiske svarer han:
– Det er et evig problem. Man bør gå tilbake i historien og se på ulike funn, trekke konklusjoner og bygge videre på det. Jeg tror det bygges slik fordi det er en tanke om at det nye er verdt mer.
Internasjonal oppmerksomhet
Mathilde Rübberdt fra Visit Oslo forteller om oppmerksomheten byggene på kaia får.
– Det er bygg som virkelig har tiltrukket seg internasjonal oppmerksomhet, så det hjelper veldig til med å bygge kjennskap til byen vår.
Hun forteller videre at de får svært gode tilbakemeldinger på signalbyggene via sosiale medier. Mange tagger dem i bildene sine fra Bjørvika. De får også mange positive kommentarer på Instagram postene sine fra turister som har vært eller skal på besøk.
– Det er en berikelse for byen at vi har arkitektur i forskjellig stil, det viser at Oslo er en moderne storby, avslutter hun.
– Skandinavia svikter
Det er ikke bare i Norge den modernistiske arkitekturen har skapt debatt. Jep Loft, leder for arkitektur opprøret i Danmark, forteller at det ikke er rart at Italia og Frankrike er blant verdenstoppen i antall besøkende turister.
– Folket ønsker klassisk arkitektur, sier han.
Han viser til en spørreundersøkelse NRK har hatt i en artikkel om årets styggeste nybygg i 2023 der 87 prosent stemte at de foretrekker tradisjonell arkitektur.
Loft er heller ikke begeistret for Munchmuseet og trekker frem Blox i København til sammenligning:
– Det er et kjempe dyrt bygg, som ikke passer inn. Det ligner på en container, legger han til.
Derimot sier han at København er den byen i Skandinavia som best har tatt vare på det klassiske preget. Men hvis man sammenligner Skandinavia med Europa når det kommer til bymiljøer hvor de har tatt vare på det klassiske, så ligger 80 prosent i Frankrike og Italia, og 0,1 prosent i Skandinavia.
– Umoden som kulturnasjon
– Når jeg begynte som byantikvar, fikk jeg et tips om å kle meg i farger for da kjenner folk meg lettere igjen og det skaper en tydelig profil.
Janne Wilberg var byantikvar fra 2011-2023 og har vært med når Deichman og Munch museet ble reist. Hun er lett å få øye på, rødt er et tydelig et identitetsmerke.
Vi har hørt med henne om hun tenker byggene representerer Norge og vårt kulturminne på en god måte.
– De representerer det nye rike Norge som egentlig har hatt mer fokus på skibakker og sportsanlegg enn på kulturanlegg. Den andre delen av bildet er at man ikke klarer å ta vare på viktige formålsbygde anlegg sånn som Nationaltheatret. I tillegg har vi problemer med å finne ny bruk for Nasjonalgalleriet og det gamle Samtidskunstmuseet. På den måten er vi umoden som kulturnasjon, forklarer hun.
Wilberg påpeker at det også har skjedd mye bra de siste ti til femten årene.
– Det har blitt mer oppmerksomhet rundt at bygninger fra ulike perioder har viktige verdier, som er verdt å ta vare på. For eksempel prosjektet på Sommerro og transformasjonsprosjektet på Solli plass.
– Arkitektur med gjensynsglede for folket
Ikke langt unna Bjørvika finnes det gode eksempler på arkitektur som Hoff-Andersen liker.
I gamlebyen vifter arkitekten rundt med fingeren og smiler muntert.
– Det er en litt landsbyfølelse her. Det er masse farger på husene, flere grøntområder og det er ulike historiske referanser på byggene. I den klassiske stilen har man rom for å gjøre mye forskjellig.
– Ofte legges det lave bygninger i lukkede kvartaler med gårdsplass, med en felles gårdshage, som en møteplass. I høybygg er det manglene og det er lett å bli isolert. Med vårt ensomhets problem i landet er disse små møtene viktige i hverdagen.
Han synes også Middelhavsparken er veldig fin, et sted man kan hente inspirasjon fra.
Botsfengselet har utsmykning på lyktene og på dørene, som knytter den til historien. Fengselet er laget av murstein som er produsert i oslo og har rosa granitt som er en typisk Oslo-stein.
– Den typen gjenkjennelige elementer gjør at selv store institusjonsbygginger oppleves mer vennlige og menneskelige, sier Hoff-Andersen.
Arkitekturen i dag bør ha mer gjensynsglede enn det som er standard.
Kristian Hoff-Andersen
