Strøm til hvilken pris?

På Rebel i Oslo ble den årlige CICERO dagen avholdt 29.april. Journalen tok turen innom konferansedagen, og det første vi ble møtt med var en stor, flott bygning med vinduer fra bunn til topp. Når vi gikk inn, slo den varme luften oss i ansiktet og alt vi så var mennesker. Alle slags mennesker. Mennesker som skravlet, smilte og drakk kaffe. Pent kledde mennesker, i dress, skjorter, bluser, skjørt og dressbukser.

CICERO er opprinnelig kalt Senter for klimaforskning. CICERO forsker på omtrent alt som handler om klima- og miljø, både nasjonalt i Norge, men også innenfor EU og internasjonalt. På den årlige konferansedagen fikk vi bli med på et foredrag der flere klimaforskere snakket om EU´s energipolitikk "ribber eller redder" industrien vår. Blant disse var Thorbjørg Jevnaker, seniorforsker på klima og miljø i CICERO. Hun pratet om strømprisene, og den markante økningen strøm- og energimarkedet så i 2022 da Russland-Ukraina konflikten oppstod. Jevnaker forteller om andre ulike faktorer som påvirker strømprisene.

– Det er mye som påvirker svingingene i markedet. Alt fra hvor varmt det er og hvor kaldt det er- det påvirker hvor mye strøm vi bruker. Hvor mye strøm vi produserer er også med på å påvirke strømprisen. Mengden vann i magasinene påvirker vannkraften, og hvor mye det blåser påvirker vindkraften. Hvor mye sola skinner påvirker solkraften vi produserer, forteller Jevnaker.

Jevnaker tror folk flest misforstår spesielt én ting om de høye strømprisene, og det bunner kanskje i noe mange heller ikke vet så mye om.

– Jeg tror mye av misforståelsen handler om at man ser strømregningen og ser at det svinger forferdelig mye gjennom døgnet og gjennom året. Markedet har en rolle i å optimalisere hvor mye vi skal produsere til enhver tid ut fra hva som er tilgjengelig i forhold til hvor mye som trengs og sette en pris på det. Men, det er ikke markedet som fører til disse prisnivåene. Markedet kommuniserer prisnivået ut fra hva ting koster, sier Jevnaker.

På spørsmål om hvordan Jevnaker selv reagerte, både profesjonelt og personlig, når strømprisene steg og nådde høydepunktet, svarer hun at hun i yrket fikk betraktelig mye mer å gjøre og at det ikke bare var negativt.

– I 2022 steg jo prisene enormt mye og historisk har vi aldri sett så høye strømpriser. Det var helt ekstremt. Det var mange som hadde spørsmål om strøm, og en oppside var at mange fler ble interessert i strøm som kanskje var litt for de spesielt interesserte tidligere. Vi fikk mange flere på laget i å se at dette var et viktig tema. Det er klart at høye strømpriser slår direkte inn i folks liv, og det påvirker gjerne andre ting, som generelle prisnivåer, økonomien og inflasjonen som har ganske mange effekter, sier Jevnaker.

Jevnaker påpeker et energi-dilemma mange mennesker har gjort seg opp tanker om og som anses svært relevant i samtalen om energi og strøm. Dette er spørsmålet om grønn, stabil eller billig strøm er det mest foretrukne.

– Alle gode ting er tre, er det ikke det de sier?, sier Jevnaker med et smil.

Jevnaker fortsetter,

– Det er et energi-dilemma av en grunn, det beste vi kan gjøre er å finne den rette balansen mellom de tre. Det er ikke nødvendigvis i ett av hjørnene eller på midten, og det er ulike politiske valg akkurat hvor man plasserer seg i disse her. Jeg tror det er viktig å finne synergier og ta valg ved å innføre politikk og prøve å se om man kan få til flere ting samtidig, og ikke at man bare ser på én ting, sier Jevnaker avslutningsvis.

En annen dame vi traff på CICERO dagen var Line Gjengedal Ruud. Hun jobber som nordisk leder for skadehåndtering i IF forsikring, men er også talsperson for klimatilpasninger i bedriften. På spørsmål om hvorfor hun var tilstede på CICERO dagen, svarte Ruud følgende:

– I bedriften merker vi konsekvensen av klimaendringer ved at vi er med på å gjenopprette samfunnet etter store klimaendringer, så det er den profesjonelle biten. Mer personlig er jeg veldig opptatt av klima, klimatilpasning og alle slags mulige varianter av det. Både på energi, sirkularitet, jordbruk, matproduksjonen, på det meste egentlig, sier Ruud.

Ruud forteller at strømprisene har påvirket hverdagen hennes til en viss grad, men at hun det siste tiåret har tatt grep som både er bra for lommeboka og miljøet.

– Vi installerte solcellepaneler på taket for ti år tilbake, så mellom tretti og femti prosent av eget forbruk får vi gjennom solcellepanelene våre. Så det var starten på noe vi også ser at også gir mer energi og effektivitet. Samtidig begynte vi å kjøre elbil for ti år siden, forteller Ruud.

Ruud forteller at hun ikke har fulgt så nøye med på strømprisene eller energikrisen, men at hun synes det har blitt lettere å vite hvilke valg hun skal ta nå som strømkrisen har pågått i noen år.

– Man følger overskriftene og de første setningene under overskriftene, men jeg har ikke gått dypt ned i alle typer politiske debatter, insentivmodeller og hva som lønner eller ikke lønner seg, sier Ruud.

Når Ruud får samme energidilemma som Jevnaker fikk, svarer hun utfyllende:

– Jeg synes det er viktigst med grønn strøm, og at vi finner robuste modeller for å ta vare på naturen vår. Og da tenker jeg som samfunn at vi må finne, ikke den billigste strømmen nødvendigvis, dersom den ikke også skaper et robust samfunnssystem som kan balansere alle de hensynene vi skal ta og ta vare på naturen vår også.

Vi tok også en prat med Jetty Noordam via WhatsApp videosamtale. Noordam opplever energerikrisen mest gjennom økte kostnader i næringsvirksomheten og håndterer det med praktiske tiltak og midlertidige løsninger. Samtidig er Noordam bekymret for langsiktige økonomiske og globale konsekvenser- og prioriterer stabilitet i strømprisene over både billig og grønn strøm.