Vegetar på agendaen

Denne helga er det duket for vegetarfestival på Grünerløkka. Innad i miljøet er det debatt rundt ultraprosessert mat.

inngang festival

Oslo Vegetarfestival er forholdsvis stor. Ved inngangen får man oversikt slik at man lett kan finne fram. 

For 16. år på rad arrangeres Oslo Vegetarfestival. Over 80 utstillere deltar med vegetarisk mat man kan spise på stedet eller kjøpe med seg hjem.

Festivalen ble startet av gründer Heidi Røneid og Synne Hewitt i 2010, og har siden vokst seg stor.

– Det var tydelig at tilbudet var noe som folk ønsket, sier Hannah Jorstad Paulsen, prosjektleder.

Oslo vegetarfestival rigges klar
Festivalens skilter er på plass for å sikre orden.

Paulsen forklarer at rene varer er i fokus, og at alle kokkekursene er basert på rene ingredienser uten tilsetningsstoffer.

Hun mener at det har vært en trend å spise vegetarisk og vegansk, men at denne trenden siden har blitt erstattet av en annen hvor man unngår ultraprosessert mat.

Paulsen er tydelig på at det er en klar forskjell mellom prosessert og ultraprosessert.

– Det er det ultraprosesserte man må passe seg for. Det at noe er prosessert, betyr jo ikke at det er usunt, sier hun.

For Paulsen er det ikke svart-hvitt.

– Man trenger ikke å spise soyaprodukter eller veganske pølser hver eneste dag. Og så er veldig mange av de veganske alternativene bedre for helsa enn kjøttproduktene, sier Paulsen.  

Hannah Paulsen fotografert på Oslo Vegetarfestival
Hannah Jorstad Paulsen inne på festivalområdet mens det rigges klart.

Motvekt til ultraprosesserte vegetarprodukter

Matprodusenten Grønne Folk er blant dem som har stand på Oslo Vegetarfestival i år.

Grønne Folk produserer ferdigmatvarer basert på grønnsaker og urter høstet lokalt. Produktene deres har ingen tilsetningsstoffer, og går dermed under det nye begrepet renvare.

Matvarene selges i dagligvarekjeder som Rema 1000, Meny og Oda. Nylig har de også inngått avtale med Spar og Bunnpris.

– Vi merker en større etterspørsel. I fjor hadde vi en vekst på 29 prosent i dagligvare. I prosent har vi økt mye mer enn annen ferdigmat, men ut fra et svært lite volum sammenlignet med de store matvareprodusentene, sier daglig leder Ragnhild Eggen Viken.

Viken forklarer økningen:

– Jeg tror at folk etterspør mat av grønnsaker som er mer autentisk enn om du skulle kjøpt deg et soyaprodukt. En burger fra et soyaprodukt består av 18 prosent soyaprotein, vann, krydder og tilsetningsstoffer. Burgeren vår består av 75 prosent grønnsaker, pluss havregryn, vann og krydder. Det blir to forskjellige ting, sier Viken.

Til tross for at de ikke tar i bruk konserveringsmidler, har de en holdbarhet på 42 dager.

Ser dere dere selv som en motvekt til ultraprosesserte vegetarprodukter?

– Ja, det gjør vi. Men jeg skal være veldig forsiktig med å snakke ned ultraprosesserte produkter. Jeg skjønner jo at folk som er vegetarianere, må ha et utvalg av mat å velge mellom.

Hun presiserer:

– Men det begynner vel å bli en ganske god konsensus om at det ikke er bra å spise mye ultraprosessert mat, sier Viken.

«Renvare er bare tull»

Overlege Tanja Kalchenko, også kjent som vegetarlegen på sosiale medier, synes vegetarfestivalen er et viktig initiativ.

Kalchenko argumenterer for at soyabønner er sunne.

«De gir ikke bare protein, men også flere sunne plantestoffer – flavonoider – som påvirker helsen på ulike måter, blant annet reduserer kolesterol og virker som antioksidanter.»

Hun er klar på at man har misforstått hva som faktisk er ultraprosessert mat. I forskning skal mer til enn tilsetningsstoffer (E-stoffer) for å definere en matvare som ultraprosessert, som for eksempel industriell nedbryting og raffinering.

«Det betyr ikke at ultraprosessert mat er uproblematisk – men at vi skyter på feil blink hvis vi gjør E-stoffer til hovedfienden», skriver hun i en kronikk på forskersonen.no

Hun stiller seg særlig skepsis til begrepet renvare og oppfatningen om at det som er "rent" også er sunt.

«Kort sagt er dette bare tull. Det har lite med helsen eller vitenskapen å gjøre, men handler mest om ideologi», skriver Kalchenko på e-post til Journalen.

«Renvare-trenden bygger på en klassisk tankefeil: at ‘naturlig’ alltid er bedre, og ‘prosessert’ alltid er dårlig. Det stemmer ikke», skriver hun.

Hun presiserer:

«Resultatet av (ultraprosessert-)debatten er at E-stoffer som vitamin C i brødet er blitt hovedfienden, mens kjøttpålegg som kan gi kreft er blitt 'naturlig' og 'renvare', og fremmet som helsekost», skriver hun.

Ultraprosessert mat, slik det defineres i forskning, mener Kalchenko riktignok at bør reduseres.

Til de som ønsker å spise mer plantebasert, har overlegen følgende råd:

«Ikke vær redd for å kutte ned på kjøtt! Du får mer enn nok protein og all annen næring uten kjøtt. Husk de fem viktige råvaregruppene: belgvekster, grønnsaker, frukt og bær, nøtter og frø og selvsagt korn.»