Fredsprisvinner: – Bruk teknologien, ikke la den bruke deg

Den fredsprisvinnende journalisten Maria Ressa advarer mot udemokratiske krefter. – Dere er her fysisk sammen. Utnytt det, oppfordrer hun.

Maria Ressa

Maria Ressa vant Nobels fredspris i 2021 sammen med Dmitrij Muratov.

Onsdag 3. juni ble tre nye æresdoktorer utnevnt på OsloMet. Blant dem var Nobels fredsprisvinneren fra 2021, Maria Ressa. Den filipinske aktivisten og journalisten snakket om demokratisk tilbakegang og utfordringene vi står ovenfor med tekgigantene som en del av programmet.

Fellesskap i den virkelige verden

Ressa mener mediene må bygge sine egne sosiale medieplattformer fremfor å være avhengig av de store plattformene.

– Hvordan bygger man fellesskap i den virkelige verden? Dere er her fysisk sammen. Utnytt det, oppfordrer hun.

Medieselskapenes forretningsmodell på nett bygger ofte på annonseinntekter. Inntektene blir større, jo mer brukerinformasjon mediene kan gi annonsørene.

Maria Ressa i gangen på OsloMet
Maria Ressa blir trukket fram som et symbol for ytringsfrihetene gjennom arbeidet sitt i Fillipinene.

Hvordan kan mediene overleve uten å være en del av problemet?

– Alt i den fysiske verden blir speilet i den digitale, men lovene reflekteres ikke i den digitale verdenen. Jeg tror vi kan finne en forretningsmodell som ikke dehumaniserer folk, sier hun.

Ressa mener mediene må være ekstra oppmerksomme på å separere eier og redaksjon. Hun påstår at disse to grenene i mediebransjen har begynt å bevege seg nærmere hverandre i det siste.

Ressa har en oppfordring til journalistene som opererer på nett.

– Bruk teknologien, ikke la den bruke deg.

Et vendepunkt

Ifølge OsloMet mottar Maria Ressa æresgraden for "sin kamp for ytringsfrihet og mot falske nyheter og manipulasjon av det offentlige ordskiftet". Kristin Skare Orgeret er professor i journalistikk på OsloMet og var en av konferansierene under seremonien.

– Hun har vist hvor viktig ytringsfriheten er. Hun viste hvordan autoritære ledere begynte å bruke sosiale medier til å hetse og forfølge, forklarer hun.

Orgeret har jobbet med journalistsikkerhet og mener Maria Ressa ble et vendepunkt. Hun trekker fra at Ressa brukte sitt eget eksempel på hvordan autoritære ledere lærer av hverandre og ødelegger ytringsfrihet.

Kristin Skare Orgeret
Kristin Skare Orgeret mener forbilder som Ressa er viktigere i kampen for ytringsfrihet.

– Hun har blitt en verdensledenede stemme i diskusjoner om hvordan sann informasjon skal være hovedpulsåren i sammfunnet, sier Orgeret.

– Det var første gangen journalistikken ble løftet opp på et sånt nivå. Man så at det spilte en viktig rolle i positiv fred, sier hun.

Positiv fred er ikke bare fraværet av krig, men samfunn der man kan leve fritt på tross av sine ulikheter.

Når reven eier gården

Ressa advarer om at at de udemokratiske kreftene i USA er på vei mot Norge. Mot dette har hun et råd for å stå imot: bygg fellesskap.

– Det første steget akkurat nå, spesielt for aviser, er å se på fellesskapet sitt og bygge på det, sier hun.

MAGA-hatt på powerpoint-slide
Lysark fra Maria Ressas foredrag under æresdoktorsermonien.

Ressa trekker fram tekgigantenes innflytelse over demokratiet som en av utfordringene.

– De er så mektige at de holder på å bestemme reglene for seg selv. Det er som å gi reven ansvaret for hønsehuset. Eller faktisk som å gi reven hele gården, retter Ressa på seg selv.

Ressa trakk frem desinformasjon på nettet som et av demokratiets store problemer. Hun hevder at å gjøre folk sinte er forretningsmodellen til sosiale medier-selskapene. At journalister skriver om dette mener hun er viktig.