Penger til barn og unge i Osloidretten kan bli brukt til å slette gjeld
Midlene som i hovedsak skulle brukes på idrett for barn, kan nå bli brukt til å slette OIKs gjeld. Det får flere til å reagere.
Midlene som skulle tilrettelegge for idrett for barn og unge i Oslo idrettskrets, blir nå brukt til å dekke gjeld. Dette får flere foreldre og frivillige til å reagere. En av dem er Tina Rødahl.
– Jeg er kjempebekymra, fordi når vi leser regnskapet til Oslo idrettskrets er det en vanvittig høy gjeld de har pådratt seg og de har ingen inntektsgrunnlag for å dekke den gjelden, sier Rødahl.
Videre forteller hun at dette er penger som er tiltenkt klubbene som nå brukes til å dekke gjeld. Hun forklarer at dette er penger som kommer fra offentlige støtteordninger som er tiltenkt klubbene og barna.
– Det som er problemet, er at regninga dyttes over på barna og frivilligheten, enten ved at det blir et dårligere tilbud, fordi vi ikke får de pengene vi sårt trenger for å skape og opprettholde aktiviteter, og det er mange klubber som allerede strever, sier Rødahl.
Skal avgjøres på kretstinget
Onsdag formiddag skal delegater, på vegne av frivillige i Osloidretten stemme om penger tiltenkt barn i idretten, skal brukes til å slette Oslo idrettskrets´ gjeld. Dette skal gjøres på idrettens generalforsamling. Rødahl er klar på at delegatene må stemme nei til Oslo idrettskrets årsregnskap.
– Om årsregnskapene til OIK blir godkjent av kretstinget vil tillitten være haltende fordi regningen dytter over på oss. Dessuten er det er ingen åpenhet om den økonomiske situasjonen til OIK annet enn det vi ser i årsregnskapene. Det er ingen innsyn i forhandlingene de har med Oslo kommune, så det er mye uavklarte kostnadselementer her.
Journalen har vært i kontakt med generalsekretær i Oslo idrettskrets, Magne Brekke. I en mail skriver han at han noterer seg at noen prøver å skape en falsk historie på tynt, og dels feilaktig grunnlag, og fortsetter:
– Vi rapporterer til delegatene på vårt kretsting i kveld, og ser oss ikke tjent med å svare på helt urimelige spørsmål i dag, skriver Brekke.
Brekke er i tillegg klar på at ikke en eneste krone som skulle vært utbetalt idrettslag, og ellers kommet barn og unge til gode, er benyttet til et annet formål eller holdt tilbake.
Campus Ekeberg-prosjektet
I 2025 bekreftet generalsekretær i Oslo idrettskrets, Magne Brekke, at rundt 18,5 millioner kroner ble brukt til å dekke gjeld knyttet til prosjektet “Campus Ekeberg”. Disse midlene ble tatt fra nabolagsklubb-prosjektet, et konsept hvor midler går til å styrke tilbud for sårbare barn og unge i idretten.
– Campus Ekeberg prosjektet er det OIK sammen med BSK som har starta, men de begynte å sette i gang prosjektet uten en formell kontrakt med Oslo kommune. Så det er også prosjektstyring som er høyst kritikkverdig, forteller Rødahl.
Oslo kommune har respondert og sagt at det må ryddes opp i økonomien. I tillegg har kommunen påført både OIK (Oslo idrettskrets) og BSK (Bækkelagets Sportsklubb) planleggingskostnader, men det er uenighet mellom partene om kompensasjonens størrelse.
Som følger av dette har OIK og BSK saksøkt Oslo kommune for rundt 240 millioner kroner og krever erstatning for prosjekteringsarbeidet som ble lagt ned før kommunen avsluttet campus Ekeberg-prosjektet.
Oslo kommune engasjerte Deloitte til å gå gjennom erstatningskravet på 240 millioner kroner fra OIK og Bækkelagets Sportsklubb (BSK). Her kom det frem at mesteparten av erstatningskravet mangler spesifisert dokumentasjon, og at det var flere tvilsomme kostnader involvert i erstatningskravet.
OIK og BSK avviste konklusjonene, noe som sendte saken til rettsmekling.
– Oslo kommune har nå stoppet betaling av Nabolagklubbpenger til OIK, så nå blir pengene delt direkte til klubbene og ikke via OIK. I tillegg vet vi at kommunen har bedt om revisjon av OIK de siste fem årene. Det vitner om mistillit til OIK´s forvaltning, fortsetter Rødahl.
Brekke nevner i mailen til journalen at OIK har god dialog med Oslo kommune.
– Frivilligheten må aldri tas som en selvfølge
Videre forteller hun at en av konsekvensene kan være at medlemskontingentene må økes og at det blir dyrere å delta i idretten. I tillegg kan dette føre til at frivillige må gjøre enda mer dugnad fremover.
– Det er krevende å få folk til å bidra enda mer enn de gjør nå, og frivilligheten må aldri tas som en selvfølge i Oslos idrettskrets. Det er en grense for hvor mye vi klarer å få folk til å stille opp i fritiden sin, avslutter Rødahl.
På Norges idrettsforbunds nettsider står det at saken har gått til rettsmekling i Oslo tingrett i påvente av en sakkyndig rapport. Et endelig oppgjør forventes avgjort i løpet av 2026 og vil være avgjørende for kretsens økonomiske fremtid.