20 år siden Munch-maleriene kom til rette
I høst er det tjue år siden Edvard Munch sine skatter kom til syne igjen etter det beryktede Munch-ranet i 2004. Hendelsen har for alltid satt sine spor i den norske kunstverdenen.
- 22. august 2004 ble Munch-museet på Tøyen ranet for maleriene Skrik og Madonna. Det var spekulert i at ranet var bestilt av David Toska.
- 31. august 2006 kom maleriene til rette igjen.
- I dag henger hovedversjonene på Nasjonalmuseet, hvor de er bedre sikret.
- Kunsthistoriker Frank Høifødt mener skjerpingene av sikkerhetssystemene i etterkant er symptomer på et endret samfunn.
22.august 2004 begynte som en helt normal søndag på Munchmuseet, som da lå på Tøyen i Oslo. Så brøt det ut i kaos da to bevæpnede menn stormet inn i bygningen i elleve-tida. De beordret alle vakter og besøkende til å legge seg ned på gulvet. Ranerne rev maleriene Skrik og Madonna ned fra veggen, for så å flykte fra åstedet i en bil som ventet på dem utenfor museet.
Bjørn Hoen, Petter Tharaldsen og Stian Skjold ble senere dømt til flere års fengsel for ranet, og det ble kjent at det var Hoen og Skjold som stormet museet, mens Tharaldsen ventet i fluktbilen utenfor.
Flere av de tiltalte koblet ranet opp til David Toska og NOKAS-ranet som fant sted kun fire måneder tidligere. Toska ble aldri tiltalt for Munch-ranet.
31. august 2006 kunne Oslo politidistrikt bekrefte at begge maleriene var kommet tilbake.
Henger i dag på Nasjonalmuseet
I etterkant av ranet snakket mange om de sviktende sikkerhetstiltakene rundt maleriene. De var nemlig kun sikret med ståltråd, noe som gjorde de lette å stjele. I dag henger begge hovedversjonene av Skrik og Madonna på Nasjonalmuseet.
Pia Berggård, seksjonsleder for sikkerhet på Nasjonalmuseet, forklarer at sikkerheten der er bedre enn slik det var på Tøyen i 2004.
– Kunstverkene våre er godt sikret. Noe som gjør situasjonen her litt annerledes enn da Munch-museet holdt til på Tøyen, er at bygningen er bygget for museumsvirksomhet.
Berggård forteller at de er beredt om noe liknende skulle skjedd på Nasjonalmuseet.
– Vi er så beredt som vi kan være. Det er aldri mulig å være hundre prosent forberedt, men vi vurderer trusselbildet i verden kontinuerlig, og gjør følgende tiltak.
Endret både kunstverdenen og samfunnet
Skrik og Madonna er to av Edvard Munch sine mest kjente og verdsatte malerier. Frank Høifødt, norsk kunsthistoriker og tidligere ansatt på Munch-museet, forteller at den dramatiske hendelsen i 2004 har gjort kunsten mer verdifull.
– Det er jo som man sier, «all pr er god pr». Det gjorde at maleriene steg i popularitet, og museene har blant annet kunne økt billettprisene. Samtidig så har det forsterket behovet for sikkerhet, noe som jeg mener har redusert opplevelsen.
Høifødt sier videre at forsterkingen av sikkerhetsrutinene i museer, også er symptomer på et forandret samfunn.
– Jeg merker selv en stor forskjell i samfunnet, det er langt flere sikkerhetssystemer. Samtidig som det er noe man vender seg til, er det fremdeles noe som skaper hindringer og friksjon for prosesser. For eksempel er det nå veldig kostbart å skulle låne bilder museumsbilder fra utlandet.
Han snakker videre om hvilken effekt denne endringen i samfunnet har hatt på kunstverdenen.
– Noe av det verste er at vi nå kutter i de humanistiske fagene. Det er synd at vi ikke gir kunsten like mye oppmerksomhet som vi gjorde før. Jeg vil si vi har blitt et samfunn uten mennesker i fokus.
