Benjamin Hermansen-film speiler dagens ekstremisme
Over 25 år senere blir Benjamin Hermansen-saken gjenfortalt i den nye filmen "Drapet på Benjamin Hermansen". Med fokus på høyreekstremisme og unge menneskers sårbarhet oppleves tematikken like relevant i dag.
-Tematikken er fortsatt aktuell, det ble tydelig da Tamima ble drept under filmproduksjonen.
-De høyreekstreme miljøene finnes fortsatt, men hatet er i større grad rettet mot muslimer og skeive.
-Skildringen av Joe Erling Jahr viser en typisk ekstremiseringsreise, uten å unnskylde handlingene hans.
-Målet er å skape nye samtaler om rasisme, spesielt blant unge som møter saken for første gang.
– Dessverre har tematikken blitt mer og mer aktuell de siste årene, sier regissøren Ingvild Søderlind.
Under filmens produksjon ble Tamima Nibras Juhar drept av en 18-åring som tidligere hadde uttrykt høyreekstreme holdninger.
– Det var en kjempevekker for oss. Det var flere hendelser som gjorde at vi dessverre forsto hvor aktuelt dette var, forteller Søderlind.
Reaksjonene etter drapet på Tamima i 2025 lignet mobilisering etter drapet på Benjamin Hermansen i 2001. Samtidig peker Sofia Rana, rådgiver på høyreekstremisme ved Antirasistisk Senter, på at denne holdningen burde vi ha hele tiden.
– Det er bra med folkelige mobiliseringer når det skjer noe dramatisk. Men vi vil at folk skal ha denne bevisstheten hele tiden, sier Rana.
Hverdagsrasismen er fremstilt i filmen for å vise hvordan holdninger fortsatt preger samfunnsdebatten.
– Vi har ikke kommet i mål i det hele tatt med å bekjempe hverdagsrasismen. Det er absolutt et søkelys på det, sier Søderlind.
-26.januar 2001 ble Benjamin Hermansen drept på Holmlia i Oslo
-Drapet var uprovosert og rasistisk motivert
-Drapsmennene (Joe Erling Jahr og Ole Nicolai Kvisler), samt en 17 år gammel medvirkende, hadde tilknytning til en nynazistisk gruppe.
-Saken blir dramatisert i Ingvild Søderlinds nye film "Drapet på Benjamin Hermansen", som har norgespremiere 2.oktober.
Kilder: Store norske leksikon (SNL) og Norsk Filminstitutt (NFI)
Sofia Rana peker på at miljøene rundt Hermansens drapsmenn fortsatt eksisterer, men i nye former.
– Det miljøet som var aktivt da, mange av de er fortsatt aktive i dag, men på en annen måte, sier Rana.
Det mener hun er gjennom alternative medier eller på liste hos ytrehøyre partier. Den største endringen er hvem hatet er rettet mot forteller Rana.
– Det er antimuslimsk høyreekstremisme som er den største trusselen i dag og mot skeive, sier Rana.
– aldri unnskylde det han har gjort
I filmen skildres oppveksten til Benjamin Hermansen og drapsmannen, Joe Erling Jahr, gjennom tilbakeblikk. Regissøren ser den ekte fortellingen som en typisk ekstremiseringsreise og derfor er den viktig å fortelle.
– Det var en veldig viktig balanse for oss å aldri unnskylde det han har gjort, sier Søderlind.
Det blir fremstilt hvor lett noen kan trekkes inn i slike miljøer.
– Joe Erlings historie skal bare gå for å forklare hvordan disse miljøene opererer og hvor lett det kan være at mennesker som ikke har en solid grunnbase kan skli inn i sånne miljøer, sier Søderlind.
Bidra til samtaler om rasisme
– Jeg ønsker at den skal bidra til en ny offentlig samtale om rasisme, sier Søderlind.
Ifølge Søderlind er filmen bestilt av den kulturelle skolesekken og vil bli første møte med saken for mange unge. Sofia Rana mener dette er avgjørende.
– Jeg mener i aller høyeste grad at det er viktig å fortsatt snakke om Benjamin-saken og hva som skjedde med Benjamin, sier Rana.
– I ettertid har vi fått veldig mange sånne historier. Så det slutter jo ikke, forteller hun videre.
– Årelang utvikling
Ideen om å filmatisere Benjamin Hermansen-saken har vært under utvikling siden 2012.
– Vi gikk oss ut på en årelang utvikling som var veldig preget av berøringsangst, sier Søderlind.
Historien ble en periode helt ugjenkjennelig før de til slutt vendte tilbake til den opprinnelige ideen basert utelukkende på offentlig kjent informasjon.