Et annet uteliv vokser frem i Oslo

Mørket omslutter lokalet. Bassen dunker gjennom kroppen, mens svette kropper beveger seg tett på dansegulvet. Lysstråler skjærer gjennom rommet, hendene er i været og menneskene rundt deg forsvinner inn i musikken. Her handler det mindre om å stå i baren og mer om å danse til langt ut i natten.

Rave er en festkultur der elektronisk musikk står sentralt. Musikk, dans og fellesskap er viktige deler av kulturen, som skiller seg fra det tradisjonelle utelivet. Rave-miljøet i Oslo vokste frem på 1990-tallet, men har de siste årene fått større plass i byen.

Dino Keranovic, DJ og festarrangør i Oslo, har fulgt utviklingen tett de siste årene.

– Jeg vil beskrive rave-miljøet i Oslo som i en tidlig fase, men i rask utvikling. Det har skjedd spesielt de siste to årene.

Ifølge Keranovic har Norge lenge hatt en mindre elektronisk musikkscene enn flere andre europeiske land.

– Oslo og generelt Norge har ligget en del bak sammenlignet med resten av Europa. Det har vært mye større i Tyskland, Spania og Italia. Til og med våre skandinaviske naboer i Danmark og Sverige har vært lenger fremme.

Nå mener han utviklingen er i ferd med å snu. De utsolgte arrangementene med Armin van Buuren og ARTBAT denne helgen trekker han frem som eksempler på den økende interessen.

Mørke lokaler, høy bass og dansende publikum er sentrale elementer i ravekulturen. Foto: Sofie Berg Thune.

Et miljø i endring

For Jonas, som har deltatt aktivt på rave i Oslo de siste årene, er utviklingen også tydelig.

– Før føltes det mer som et ganske lite miljø, mens nå møter jeg stadig nye mennesker.

Han mener elektronisk musikk har fått større plass i Oslo.

– Flere arrangementer blir utsolgt raskt, og det dukker hele tiden opp nye konsepter og arrangører. Jeg føler også at elektronisk musikk har blitt mye mer synlig i Oslo generelt.

For Jonas er det først og fremst musikken og fellesskapet som trekker ham til rave.

– Jeg tror mange liker at det er mindre fokus på å bli sett og mer fokus på musikken og stemningen. Det er også en veldig sosial kultur, hvor man kan møte mange forskjellige mennesker.

Han opplever samtidig at rave har blitt mer mainstream.

– Folk som tidligere aldri ville sagt at de likte techno eller house, drar nå på slike arrangementer. Det har blitt mer sosialt akseptert.

God blanding av mennesker koste seg backstage under ARTBAT. Foto: Sofie Berg Thune.

Fra undergrunn til mainstream

Selv om miljøet vokser, mener Keranovic at utviklingen bare har begynt. Han tror elektronisk musikk vil få større plass på norske scener og festivaler fremover.

– Jeg tror vi kommer til å se større venues, og at festivalene blir mer preget av elektronisk musikk. Festivaler som tidligere har vært mer rettet mot pop og rap, booker nå store DJ-er.

Ifølge Keranovic vil utviklingen samtidig gjøre ravekulturen mindre undergrunnspreget og mer tilgjengelig for et bredere publikum.

Men veksten gjør også at flere sider av ravekulturen blir synlige. Rusmidler er utbredt i miljøet, og for mange er det en del av raveopplevelsen. Samtidig understreker Jonas at det ikke er nødvendig for å være en del av miljøet.

– Du kan absolutt være en del av miljøet uten å bruke rus. Det handler først og fremst om musikken, menneskene og stemningen.