Ett år siden drapet – nå er ansiktet hans overalt på nettet

Charlie Kirk ble skutt og drept under et arrangement ved Utah Valley University 10. september 2025. Ett år senere dukker ansiktet hans fortsatt opp overalt på nettet.

I Norge ble drapet møtt med sterke reaksjoner. Konservative nordmenn omtalte Kirk som en martyr for ytringsfriheten, og 19. september ble det arrangert en minnemarkering foran Stortinget. Over 200 personer deltok, ifølge arrangøren.

Også Foreningen for alle konservative studenter (FAKS) arrangerte et debatt på Blindern etter drapet.

«Jeg ble veldig trist»

Leopold Orlinslky (18) er enig med Kirk i flere av hans politiske standpunkter, særlig når det gjelder innvandring.

• Jeg ble veldig trist da jeg hørte at han var død.

Han mener man ikke trenger å være enig med Kirk politisk for å forstå betydningen av drapet.

• Du må ikke være enig med Charlie Kirk for å forstå at han døde for vår rett til å ytre oss.

Leopold er samtidig ikke overbevist om at den tiltalte, Tyler Robinson, handlet alene.

• Jeg er ikke helt overbevist om at Robinson handlet alene. Det er ikke tilfeldig at Charlie Kirk ble skutt nesten med en gang han begynte å kritisere Israel. Jeg tror at han har blitt drept av Mossad som mange andre.

Påstanden om at skytingen hadde sammenheng med Kirks uttalelser om Israel er ikke dokumentert. Tyler Robinson, mannen som har blitt tiltalt for drapet har erklært seg ikke skyldig. 1. september 2026 avgjorde en dommer at saken kan gå til rettssak etter at påtalemyndigheten hadde lagt frem bevis mot ham. Det er lagt ned påstand om dødsstraff i saken.

«Kunne ikke sove natten etter»

For Aurora Grandal (19) var situasjonen helt annerledes. Hun hadde aldri hørt om Charlie Kirk før skytingen.

• Jeg hørte først om Charlie Kirk da jeg åpnet Instagram-feeden min og så en reel av en mann som ble skutt i hodet. Det var veldig ubehagelig, og jeg kunne ikke sove natten etter.
• Det er trist at mange unge bare skal finne ut hvem Charlie Kirk var og hva han sto for ved å se drapsvideoen.

Videoer og bilder fra drapet kan fortsatt lett finnes på de største sosiale medier, både TikTok, Instagram og X. Selv om de aller fleste sosiale mediene forbyr innhold som viser «grafisk vold», åpner plattformenes regler for unntak når innholdet deles i forbindelse med en aktuell nyhetssak. I slike tilfeller blir innholdet skjult bak en varslingsskjerm, den blir også gjort utilgjengelig for barn og unge under 18. Likevel ser det ikke ut til at disse reglene fungerer helt etter hensikten. Blant de ti første søkeresultatene på «Charlie Kirk» på Instagram viser tre videoer av drapet. Ingen av dem er skjult bak en varslingsskjerm.

Søk etter Kirk- på sosiale medier også gir brukerne en blanding av memes og KI-genererte videoer.

Et av fenomenene som har vokst frem, er «Kirkification».

Foto: Skjermbilde fra Instagram, 18.09.2026

Politiker ble til meme

«Kirkification» brukes om å redigere eller KI-generere Charlie Kirks ansikt inn i bilder og videoer av andre personer.

For Sander Karlsen (19) er fenomenet først og fremst humor. Han har selv publisert KI-genererte edits av Kirk på sosiale medier og har rundt 900 følgere på Instagram og 500 på TikTok.

Han mener ikke at «Kirkification» nødvendigvis betyr at man støtter Kirk.

• «Kirkification» er et forsøk på å distansere seg fra politikken. Man kan lage edits av Charlie Kirk uansett om man støtter ham eller ikke.

Sander beskriver Kirks politiske virksomhet som «ragebait».

• I stedet for å delta i ordentlig samfunnsdebatt prøvde han å skape sterke reaksjoner ved å komme med kontroversielle påstander.
• Greia er at man ikke lenger ser på ham som politiker, men som skuespiller.

Da han blir spurt om det er problematisk å gjøre narr av en død person, trekker han på skuldrene.

• Alle gjør det.

Fenomenet er blitt stort. Det finnes til og med en spesiell nettside for å drive med "kirkification": kirkify.io. Enkelte KI-genererte Kirk-edits har fått hundretusenvis av likerklikk, og en KI-generert sang kalt «We Are Charlie Kirk» gikk viralt på TikTok. I november 2025 nådde sangen førsteplassen på Spotifys «Viral 50 – Global» spilleliste. Den har også blitt brukt i mer enn 58 000 TikTok-videoer ifølge Forbes.

Internettet møter virkeligheten

Dette er ikke første gang memer blir en del av den politiske debatten. Et lignende eksempel er Pepe the Frog. Figuren ble skapt av Matt Furie i tegneserien Boy’s Club i 2005, men ble senere politisk appropriert av høyreekstreme miljøer. Anti-Defamation League registrerte Pepe som et hat-symbol i 2016 siden den har blitt brukt for å spre rasistiske og antisemittiske budskap. Den har også blitt brukt for å glorifisere vold. Brenton Tarrant, gjerningspersonen bak Christchurch-angrepene i 2019, fremstilte seg selv som Pepe the Frog i memer som ble spredt på 8chan.

Ironien i saken er at også den tiltalte i Kirk-saken ser ut til å ha vært påvirket av internettkulturen. På en patronhylse som ble funnet i forbindelse med våpenet, var teksten «Notices, bulges, OwO what's this?» inngravert. Utah-guvernør Spencer Cox offentliggjorde teksten på en pressekonferanse etter skytingen. Andre patronhylser hadde blant annet tekstene «Hey fascist! CATCH!» og «If you read this, you are gay Lmao». «OwO» er et uttrykk fra internettkulturen som gjerne brukes for å uttrykke overraskelse eller nysgjerrighet. Hele setningen på patronhylsen er knyttet til furrykultur.

Hva inskripsjonene faktisk betyr, er imidlertid ikke helt klart.

Nesten ett år etter drapet er Charlie Kirk fortsatt en politisk inspirasjon for noen norske ungdommer. For andre er han et ansikt fra en gore-video. Og for en tredje gruppe har han blitt et KI-generert meme. Han har også blitt en del av en større trend, der memer og internettkultur brukes til å glorifisere ekstreme holdninger og politisk vold.