Fikk seks måneder i introduksjonsprogrammet: – For kort tid
Introduksjonsprogrammet skal forberede flyktninger på arbeid eller utdanning og gi dem kunnskap og ferdigheter som gjør det lettere å delta i det norske samfunnet. Men hvor mye rekker man å lære når tiden i programmet er for kort?
Kort oppsummert
- Mariia og Mykola startet i introduksjonsprogrammet 1. februar 2026.
- Begge har i utgangspunktet fått seks måneder i programmet.
- De mener tiden er for kort til å lære norsk og komme inn i det norske samfunnet og arbeidslivet.
- Flyktningkontoret i Bærum mener også at korte programløp kan være utfordrende.
Mye å lære på kort tid
Mariia og Mykola er begge 23 år gamle og kommer fra Ukraina. De kom til Norge i september i fjor.
Begge forteller at de i utgangspunktet har fått seks måneder i programmet. De opplever at det er mye de skal rekke på denne tiden. De skal blant annet lære norsk og få kunnskap om det norske samfunnet og arbeidslivet. De mener derfor at seks måneder er for kort tid til å kunne integrere seg på en god måte.
Serhii (51), som også er fra Ukraina, har hatt lenger tid i introduksjonsprogrammet. Han fikk 2 år, men forteller at han fortsatt synes det kan være vanskelig å kommunisere på norsk. Under intervjuet var det nødvendig å bruke Google Translate for å kommunisere . Han mener seks måneder er altfor kort tid.
Hvor lenge programmet varer, avhenger blant annet av deltakerens utdanningsbakgrunn og slutt mål. Dette er regulert gjennom integrerings loven.
Det kan være krevende
Gunn Heidi Talberg er avdelingsleder for introduksjonsprogrammet i Bærum. Hun har jobbet ved flyktningkontoret i 26 år.
Hun forteller at programtiden i dag er mer differensiert enn tidligere, og at lengden blant annet avhenger av hvilken utdanningsbakgrunn deltakeren har.
Talberg mener at de korte rammene kan være krevende for enkelte deltakere.
–Ett år er etter vår erfaring ganske lite. Vi skulle ønske at de i alle fall fikk halvannet år. Da hadde vi hatt bedre måloppnåelse og bedre tid for flyktningene, sier Talberg
Hun peker blant annet på familieforhold, familiegjenforening og vanskelige perioder etter migrasjon som faktorer som kan gjøre det vanskeligere å lære norsk. Hun sier at deltakere med kort programtid kan oppleve mye sterss.
Norskkunnskaper kan hindre arbeidspraksis
Flyktningkontoret samarbeider tett med NAV. Ifølge Talberg opplever de at enkelte arbeidsgivere ikke ønsker å ta imot deltakere i arbeidspraksis fordi norskkunnskapene deres fortsatt er for svake.
–Vi skulle ønske at man kanskje fikk tid til å komme seg litt høyere opp på språknivå, sier hun. Kommunene må samtidig følge rammene som er fastsatt gjennom nasjonalt lovverk. Talberg skulle gjerne sett større muligheter for individuelle vurderinger.
–Rammene kan noen ganger gjøre at folk ikke får brukt potensialet sitt og ikke kommer så langt som de kunne ha kommet, sier hun.