Fra fremmede til venner på en uke
Fadderuka kan hjelpe nye elever med å få nye venner, og derfor dempe antallet som føler seg ensomme
- Matilde Østbye-Nærheim har fått godt utbytte av fadderuka, og har skapt nye vennskap.
- Anna Linnea Tierney fikk ikke en like god opplevelse, og kritiserer utførelsen av ordningen.
- Psykolog Nils Eivind Holth Landrø mener fadderordningen er en god ordning for å dempe utenforskap hos studentene, men at det alltid er rom for forbedring.
Fadderuka er noe elever gjennom tidene både har gledet, og gruet seg til. Ritualet er en måte for nye studenter å få seg venner på, samtidig som de blir introdusert til en ny skole og en ny hverdag. Men er dette virkelig en god arena for å skape meningsfulle og varige relasjoner?
– Fadderuka kan være en god måte å få nye venner på, så lenge fadderbarna møter opp på opplegget i gruppa. De andre fadderbarna ville gjerne bli kjent, men selve opplegget var mer rettet mot vors og festing, sier Matilde Østbye-Nærheim.
Gjengen hun satt med går på samme studium, og de har blitt godt kjent på kort tid.
– Alle rundt dette bordet, utenom Vilde, var i samme faddergruppe, og nå spiser vi lunsj sammen som venninner, forteller hun.
Noe av det Østbye-Nærheim og venninnene hennes snakket om, var oppmøte på skolen. De studerer grunnskolelærer 1.-7. trinn, og har derfor mye obligatorisk skole. Hun mener at dette er en faktor for hvor godt kjent du blir med dem i klassen din etter at fadderuka er over, men er dette alltid tilfellet?
Når fadderuka ikke går helt etter planen.
Anna Linnea Tierney hadde dessverre ikke den samme positive opplevelsen. Hun studerer samme studiet som de andre jentene, men har ikke fått en like god start.
– Faddeuka i seg selv er en god ordning, men i min faddergruppe var vi rundt 20 mennesker, som gjorde det vanskeligere å bli kjent, sier Tierney.
Hun fikk fort inntrykket av at fadderuka handler mer om fest, enn om å skape meningsfulle relasjoner. Hun bor ikke i Oslo og legger vekt på at pendling frem og tilbake også kan spille inn i samholdet i gruppen.
– Det kjipeste med fadder uken var at vorsene ofte startet få timer etter skolen var slutt. Pendlingen ble en hindring ettersom jeg ofte kom sent til festene, og dermed ikke fikk med meg så mye som jeg skulle ønske av det sosiale, forteller hun.
Begge jentene er enige om at det er utførelsen av fadderuka som kan være problemet, ikke folkene.
Dette sier ekspertene om fadderordningens innvirkning på elevenes psykiske helse
SiO Helse har psykologer for studenter som trenger det. Journalen kom i kontakt med Nils Eivind Holth Landrø, og stilte han noen spørsmål om ensomhet i henhold til fadderuka.
– Fadderuka er en viktig ordning, som kan føre til mindre ensomhet blant studenter. Noen av problemene med denne ordningen er at fokuset ofte er på festing og alkohol, fremfor relasjonsbygging, forklarer Landrø.
SHoT-undersøkelsen er en undersøkelse som gjøres hvert fjerde år. Her stilles studenter spørsmål for å kunne kartlegge blant annet dette med ensomhet og utenforskap. Landrø viser til en svak økning i ensomhet og utenforskap fra 2018 undersøkelsen. Uansett tror han at fadderuka kan være en fin inngang for å skape meningsfulle relasjoner.
– Det viktigste for studentene er å møte opp i fadderuka. De fleste i gruppen din er nok i samme båt som deg, og har høye forventninger til seg selv. Studietiden og fadderuka er et godt grunnlag for å prøve og feile, forteller han.
Fadderuka bidrar til sosialisering blant nye elever.
– Ettersom elevene kan møtes i sosiale sammenhenger med lave skuldre og ikke trenger å prestere på likt nivå som på skolen, skaper dette trygghet. Obligatorisk oppmøte er nok ikke noe som direkte demper ensomhet, men det er nok en faktor, forklarer han.