Fra opplæring til selvstendighet på tre dager
Unge ufaglærte kan gå alene til pasienter etter tre opplæringsvakter i hjemmesykepleien i Arendal. Kitty Gjerland er en av dem. Ressurskoordinator Hege Ettestøl frykter at høyt bruk av ufaglærte kan få konsekvenser for pleien.
- Flere unge får lite opplæring på grunn av presset bemanning i hjemmesykepleien.
- Hege Ettestøl er ressurskoordinator i hjemmesykepleien. Hun er bekymret for at for lite opplæring kan få negative konsekvenser.
- Kitty Gjerland (19) jobber i hjemmesykepleien som ufaglært. Hun opplever flinke kollegaer, men presset bemanning.
Hege Ettestøl er en av ressurskoordinatorene i hjemmesykepleien i Arendal. Hun ser på kompetanse opp mot pasientens behov, samt vurdere hvor mange pleiere som trengs per skift avhengig av pasienttyngde.
– Jeg er redd for at en for stor andel unge, ufaglærte kan få store konsekvenser for pleien som utøves, sier Ettestøl.
Videre forteller hun at dette ikke kartlegges og dokumenteres riktig, og om i det hele tatt, slik at det derfor ikke forekommer i statistikker hvilke faktiske konsekvenser dette har for pleien pasientene mottar i det store og hele bildet.
– Vi har høyt forbruk av ufaglærte ringevikarer for å møte differansen mellom for lav grunnbemanning og reelt behov, det eksakte tallet har jeg ikke, men det er nokså høyt, forklarer hun.
Mangel på folk og tid
Som 19-åring begynte Kitty Gjerland ufaglært i hjemmesykepleien i Arendal. Hun er nest leder i Agder Unge Høyre. Etter tre opplæringsvakter jobbet hun alene hos pasienter. Hun mener opplæringen ga mye, men stiller spørsmål om den alltid er nok.
Likevel, forteller Gjerland at hun følte seg trygg på mye av det grunnleggende raskt, fordi hun hadde flinke folk rundt seg.
– De jeg jobbet med var utrolig gode til å forklare, vise og dele erfaringen sin.
Ettestøl kan bekrefte at det er vanlig med tre opplæringsvakter, og at den ansatte selv må vurdere om vedkommende er klar for å jobbe selvstendig.
Samtidig, forteller Kitty at det er begrenset hvor mye man rekker å lære på noen få opplæringsvakter.
– Noen opplæringsvakter kan gjøre deg trygg på vanlige rutiner og oppgaver, men de kan ikke forberede deg på alt som kan skje.
Utfordringen i hjemmesykepleien heller på at det ofte er presset bemanning. Folk vil gjerne hjelpe, men de står med lange lister hos egne pasienter. Tiden strekker ikke til.
Agderposten publiserte en mening 4. september der helsepersonellet fra Fløyheia opplyser om at ca. 70 til 80 prosent er assistenter på fagteam, uten nødvendig kompetanse eller autorisasjon til å utføre helsetjenester.
Både Gjerland og Ettestøl er enige om at det er mange dyktige folk som gir en trygghet både for pasientens del og for de unge ufaglærte. Likevel, understreker begge to at flinke folk også har en grense for hvor mye de rekker når det er for få på jobb.
– Når hjemmesykepleien er underbemannet, blir det mindre tid til opplæring, å dobbelsjekke ting og mer ansvar på hver enkelt, sier Gjerland.
Ettestøl forteller også at med tanke på den demografiske utviklingen er en eldrebølge på vei til Norge. Det at det er et mål om at flere eldre er boende hjemme, kan fremstå tidvis uforsvarlig når det kan være høyt forbruk av ufaglærte vikarer i perioder. Pasienter kan ha et raskt endrende sykdomsbilde og da kan et godt, erfarent og kompetent klinisk blikk være essensielt for pleie og oppfølgning.
– Mye kan endre seg fra den ene pleieren som var der på kvelden til den neste som kommer dagen etter.