Fryktet inkassokaos og økte leiepriser – tre år senere har skrekkscenarioet uteblitt
I 2022 ble det kjent at studentsamskipnadenes depositumspraksis var ulovlig og måtte avvikles. Da fryktet de høyere leiepriser og flere inkassosaker mot studenter. I dag ser det ut til at katastrofen har uteblitt.
- Da depositumsordningen ble fjernet i 2022, fryktet studentsamskipnadene milliontap, men tre år senere er dette uteblitt.
- SiT og Sammen melder om uendrede økonomiske tap etter endringen.
- SiO vil ikke oppgi tall på hva ubetalt leie og skader koster dem årlig.
Ulovlig praksis
I 2022 ble det kjent at studentsamskipnadenes praksis med depositum var ulovlig, og måtte avvikles. Da fryktet de høyere leiepriser og flere inkassosaker mot studenter. I dag ser det ut til at katastrofen har uteblitt.
Katastrofen som ikke slo til
På spørsmål om antall inkassosaker har økt etter avviklingen svarer boligdirektør i Sit Lisbeth Aspås:
- For Sit så har det ikke det. Vi ligger på omtrent samme nivå som før på antall saker, så vi har ikke merket noe til dette. Det vi har gjort er at vi nå følger opp tettere og raskere når noen har noe utestående.
På forespørsel om tall så informerer Aspås at de ikke har noen eksakte tall da de har byttet system i denne perioden. Hun legger også til at det fra år til år kan være vanskelig å sammenligne da det kan være enkeltstudenter som skylder veldig mye, men presiserer igjen at antallet ligger på omtrent det samme. Aspås opplever studenter som pliktoppfyllende og ordentlige leietakere som betaler husleie og vasker etter seg når de flytter.
På samme spørsmål svarer administrerende direktør Ronja Dyrkorn i Sammen (Studentsamskipnaden på Vestlandet) at de ikke opplever at bortfall av depositum har gitt høyere tap, de har heller ikke tall som viser at antall inkassosaker har økt, men legger til at de har fakturert beboere mer for vask i perioden etter avviklingen uten at de kan si om den økningen skylles bortfall av depositum.
Holder kortene tett til brystet
Boligdirektør i SiO, Håvard Staff Brenno opplever at de aller fleste studentene betaler husleien i tide, tar vare på boligen og følger husordensreglene. Med rundt 10 500 leieforhold innrømmer han likevel at enkeltsaker knyttet til skader og manglende vedlikehold kan være komplekse og kostnadskrevende. Hvor store summer det faktisk er snakk om ønsker SiO derimot ikke å svare på.
Brenno opplyser at de ikke har sammenlignbare tall over tid. Da de ikke lenger kan kreve depositum, må uforutsette utgifter dekkes på andre måter. Brenno forklarer at dersom kostnadene ikke dekkes av forsikring eller den enkelte leietaker, må utgiftene i siste instans bæres innenfor driften av studentboligene.
Siden SiO drives etter et kostnadsdekkende prinsipp, har Journalen spurt om dette i praksis betyr at skader og slurv kan føre til økt husleie for studentene generelt. SiO har ikke besvart Journalens videre henvendelser om dette.
Journalisten bak denne saken er selv leietaker hos SiO.