Kan isbreene i Norge forsvinne?
Den nylige flommen i Nepal er knyttet til økende temperaturer i Himalaya-fjellene. Global oppvarming smelter permafrosten og isbreene. Dette påvirker oss i Norge også. I Norge har vi 2534 isbreer, uten å regne med Svalbard. Hva kommer til å skje med dem om temperaturene øker?
- Global oppvarming smelter isbreene og gjør at de trekker seg tilbake.
- Tilbaketrekning av isbreene har konsekvenser for kraftproduksjonen og ferskvannsressursene i Norge.
- Permafrosten smelter, det gjør fjellene mindre stabile og øker risikoen for skred.
- I Norge er vi mindre påvirket enn Nepal av den globale oppvarmingen, men fortsatt ikke uberørt.
I Norge står vi i fare for å miste isbreene våre, forteller Solveig Farmen Aabø, fagansvarlig ved Norsk Bremuseum, i et intervju. Isbreene smelter og trekker seg tilbake på grunn av økende temperaturer. Dette kan ikke stoppes med mindre vi klarer å redusere utslipp av CO2 og andre drivhusgasser, forteller hun.
– Allerede nå har Austre Okstindbreen trukket seg tilbake omtrent 480 meter fra 2006 til 2024, skriver NVE.
I tillegg til at isbreene smelter, kan tilbaketrekningen av isbreene også få konsekvenser for kraftproduksjonen og ferskvannsressursene. Det forteller Jostein Bakke, professor ved Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen.
– Når isbreene trekker seg tilbake, da er det ikke lenger isoverflaten, men terrenget under isen som bestemmer vannveiene. Det kan få store konsekvenser for kraftverk som i dag fanger opp vann fra breområdene, forteller han i en artikkel i Europower.
Hva skjer når permafrosten smelter?
Store deler av det alpine landskapet i Norge, særlig i nord, er dekket av permafrost. Permafrost er jord eller fjell som er frosset over lengre tid. Det fungerer som et slags lim som holder jord, stein og fjell sammen. Smeltende permafrost kan gjøre fjellet ustabilt og føre til skred, forteller Aabø. Det er uvisst hva som kommer til å skje når permafrosten forsvinner. Forskere ser likevel en tydelig sammenheng mellom smelting av permafrost og økt fare for skred og andre naturfarer.
Bør vi være redde for ras og flom i Norge?
I Norge er vi i likhet med Nepal, også utsatt for flere skred og flommer, forteller Aabø. Det er derimot veldig vanskelig å vite hva som kan skje eller når det vil skje. Når isbreene blir mer ustabile, vil vi få flere geofarer. Det vil si at vi kan få blant annet flere isskred, spesielt om sommeren. Turgåere bør derfor være forsiktige med hvor de går og passe på at de ikke oppholder seg under brefallet, hvor det kan oppstå store isskred. Hun forteller likevel at nordmenn kan føle seg trygge på at norske myndigheter gjør sitt beste for å overvåke ustabile fjellpartier slik at sikkerheten til innbyggerne blir ivaretatt.