Kjøper mer klær enn noensinne
Tross behov for grønn omstilling, øker nordmenns klesforbruk. Salget av både brukte og nye klær har steget.
- FNs klimaorgan UNEP publiserte nylig en rapport som opplyser om at den globale temperaturøkningen vil overstige 1,5 grader. Det må iverksettes flere tiltak for å holde overskridelsen så kortvarig og lav som mulig, skriver de.
- På samme tid peker klesforbruket vårt i motsatt retning av et grønt skifte. Vi kjøper enda mer klær enn før, blant annet på grunn av fast fashion.
- Dagens tekstilindustri står for hele 8-10 prosent av verdens samlede klimagassutslipp.
- Forsker fra SIFO råder folk til å tenke over hva og hvor mye de kjøper.
Salget av både gjenbruksklær og nye klær har økt de siste årene, sier Anna Sigaard, forsker ved forbruksforskningsinstituttet SIFO.
Det er bra for miljøet at flere velger brukt når de handler. Problemet er at effekten av brukthandelen uteblir når salget av nye klær også stiger.
UNEP (United Nations Environment Programme) publiserte 2. september en ny klimarapport som slår fast at den globale oppvarmingen vil overstige 1,5 grader. Parisavtalens hovedmål kan dermed ikke lenger nås. Rapporten understreker viktigheten av bærekraftig omstilling for å holde temperaturøkningen så lav som overhodet mulig.
Klesindustrien er blant områdene som har størst behov for en slik omstilling. Dagens tekstilindustri står for 8-10 prosent av verdens CO2-utslipp, ifølge SINTEF.
– Mye kan gjøres politisk på klesfronten, konstaterer Sigaard.
Hun forteller at det høye forbruket av nye klær er tett forbundet med fast fashion og ultra fast fashion, der klær masseproduseres i høyt tempo og selges billig. Den store tilgangen på rimelige, nye klær gjør det vanskelig for bruktmarkedet å konkurrere på pris.
– Klær har aldri vært billigere, sier hun.
Sigaard forteller at vi historisk sett bruker den samme andelen av lønnen vår på klær som før, men eier langt flere plagg.
Klær fra fast fashion-kjedene består ofte av syntetiske stoffer, som polyester. Slike klær får nupper, og endrer passform og utseende fortere enn plagg av naturlige materialer. Det fører til at folk kaster dem tidligere, forklarer hun.
Syntetiske stoffer har også lang nedbrytningstid og fører til spredning av mikroplast.
Forskjellig kleskultur
Marthe (24) og Tuva (19) foretrekker å kjøpe second-hand-plagg.
– Bruktbutikker er blitt veldig vanlige i Norge. Å kjøpe brukt er både blitt trendy og fremmet på grunn av miljø, sier Marthe.
På den andre siden er det fortsatt mange som kjøper klær fra de billige masseproduksjonskjedene for å «ha det alle andre har», sier Sigaard. Mange opplever fortsatt stigma rundt det å kjøpe brukt. Noen forbinder det blant annet med å ha dårlig råd, fortsetter hun.
Hun nevner også at flere synes det er styr å handle brukt, eller mener at prisene i bruktbutikker er for høye.
Ifølge Hot or Cool Institute, burde man maksimalt kjøpe fem nye klesplagg i året for at
forbruket skal være bærekraftig. Tuva og Marthe tror nordmenn flest hadde mislyktes i
å holde en slik grense. Mange kjøper «engangsplagg», sier Marthe.
De synes det er skummelt å høre at den globale temperaturen vil øke forbi det
opprinnelige klimamålet. Det kan være lett å glemme av klimaet til tider, sier de. Derfor
er det viktig at vi blir mer bevisste som forbrukere.
Bevisste valg
Det er viktig å velge klær med lang levetid om man skal kjøpe mindre. Et råd fra Sigaard er å se etter klær av god kvalitet. Man kan se på stoffet, sømmene og lese listen over materialer på vaskelappen. I tillegg bør man tenke over hvor mye man kjøper.
Marthe sier at hun syns det er kult å kjøpe færre plagg som er av bedre kvalitet. Tuva tenker det er lettere å kjøpe mindre om man velger plagg man virkelig liker.