Kjøper seg flere friske leveår
Stadig flere tyr til helsetjenester som skal forlenge antall friske leveår. Overlege er skeptisk.
- Helsetjenester som skal øke antall friske leveår vokser frem i Norge
- Private aktører tilbyr dette i Norge til en dyr pris
- Overlege Torgeir Bruun Wyller mener dette kan skape klasseskille og helseangst
- Polfarer og tidligere marinejeger Børge Ousland mener Norge henger bak
Polfarer og tidligere marinejeger Børge Ousland er en av stadig flere som benytter seg av longevity-tjenester. 64-åringen sier han ønsker å optimalisere trening, kosthold og livsstil.
– Jeg har stort sett bare trent på egenhånd hele livet, og har tenkt at det funker, men med longevity så har jeg en profesjonell trener som helt konkret kan fortelle meg hva jeg bør fokusere på og forbedre, forteller polfareren.
Ousland mener at longevity også vil være positivt for mennesker med en litt trøblete livsstil, og at Norge bør være mer opptatt av å forebygge sykdom i fremtiden.
– Vi henger garantert bak USA. Longevity-medisin bør være mer på dagsorden, mener Ousland.
I Norge har vi en forventet levealder på 83,76 år, mens den i USA er fire år lavere.
Kan skape et klasseskille
Longevity er forskning og forebyggende behandling med mål om å gi oss flere friske leveår. Interessen for dette har de siste årene økt internasjonalt, og også i Norge har private aktører begynt å tilby slike tjenester.
Overlege i geriatri på Ullevål sykehus, Torgeir Bruun Wyller, mener nordmenn bør være forsiktige med å la seg lokke av dyre behandlinger som ikke er godt nok dokumentert. Videre påpeker han at dersom behandlingen viser seg å fungere, kan det skape et klasseskille.
På norske longevity-klinikker kan kundene blant annet få avanserte helsesjekker, målinger og individuell oppfølging. Prisene starter på nærmere 30 000 norske kroner.
– Hvis dette virker, men er kjempedyrt, så vil dette bidra til en ytterligere klasseforskjell. Da vil de rike kunne kjøpe seg til en behandling som forbedrer alderdommen, sier Wyller.
Wyller mener likevel at deler av ideen bak longevity allerede er etablert i det norske helsevesenet. Å undersøke risiko for sykdom og gi råd om hvordan man kan holde seg frisk, er ikke nytt.
Samtidig mener han at det må stilles samme krav til dokumentasjon som for annen behandling, og at de samfunnsmessige konsekvensene av longevity, avhenger av hvor godt det viser seg å virke.
Frykter unødvendig helseangst
Wyller mener at nordmenn allerede har tilgang på de viktigste rådene for å holde seg friske. Et sunt og variert kosthold, fysisk aktivitet, ingen røyking, lite alkohol og nok søvn er fortsatt sentralt.
Han frykter at et voksende marked for avanserte behandlinger kan føre til at friske mennesker begynner å bekymre seg unødvendig for egen helse.
– Vi lever med bedre helse enn vi noen gang har gjort i vesten. Vi har gått fra en tid hvor spedbarn døde av diare og meslinger, til at de fleste i Norge kan regne med å leve til de er over 80 år. Og nå er folk bekymret for helsa og lurer på om de trener og spiser riktig? Jeg tror dette kan skape unødig bekymring og helseangst, sier Wyller.