Meta innfører scrollebegrensning i USA

I Norge vil Støre (Ap) iverksette nytt lovforslag om aldersgrense i sosiale medier. Dette skaper delte meninger blant ungdom og foreldre.

Jente ser på mobiltelefonen fylt med sosiale medier.

Jente ligger i sengen og ser på telefonen med et utvalg av sosiale medier. 

Kort oppsummering:
  • Meta innfører strengere regler for ungdom under 18 år i USA.
  • Instagram og Facebook får blant annet to timers daglig tidsbegrensning og nattestenging mellom 00 og 06.
  • Skolemodus skal dempe varslinger mellom 08 og 15.
  • Norge planlegger en 16-årsgrense for sosiale medier fra 2027, men det er uklart om Metas tidsbegrensninger kommer hit.
  • Norske ungdommer og foreldre er delte i synet på hvor ansvaret for skjermbruk bør ligge.

Facebook og Instagram vil i løpet av det neste året få innført begrensninger for tidsbruk, nattmodus og generelle innstillinger som er med å påvirker dagens ungdom i USA. Endringene kommer etter et forlik med amerikanske myndigheter. Meta må betale 18 milliarder dollar, rundt 169 milliarder kroner. 29 delstater saksøkte Meta, på grunnlag av at selskapet har skjult hvor skadelige appene kan være for ungdom. I Norge vil Meta følge den nye 16-årsgrensen på sosiale medier dersom den iverksettes i 2027, men bør det også settes reguleringer i form av tidsbruk?

Flere grep skal beskytte ungdommen

I USA inneholder kravene to-timers begrensning av skjermtid totalt på Meta's apper i løpet av en dag. Nattmodus vil bli satt mellom 00-06, og her er det kun foreldre som kan slå av innstillingene. Skolemodus blir aktivert 08-15, hvor en ikke vil motta push-varser. Deaktivering av sminke-filter, skjulte liker-klikk og skjerming fra uønskede fremmede vil også inngå i begrensningen. Meta oppfordrer TikTok og YouTube til å delta på den nye reguleringen for å konsekvent sikre ungdommer på tvers av mediene, skriver Meta. 

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) bekreftet at regjeringen skal legge frem et lovforslag om aldersgrense i sosiale medier mot slutten av året som vil gjelde fra 1. Januar det året man fyller 16 år. Barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) sier at det er viktig å ivareta inkludering og samhold, og at det er foreslått at skillet går ved årstall og ikke fødselsdato. 

Tre venninner som har Instagram og Facebook på telefonskjermene

Foto: Lotta Sandnes Laugen

Tre venninner ser på Instagram og Facebook på telefonen. 

Slik reagerer ungdommene

Ronja Ø. Werner (15), Nora Oline K. Rikheim (15) og Florena Krasniqi (15) er venninner som bruker sosiale medier aktivt i hverdagen. 

Ronja bruker Instagram 15-30 minutter hver dag. Hun bruker appen mest til å følge med på hva andre legger ut.

Venninnene er enige i at en tidsbegrensning ville hatt større effekt dersom den gjaldt alle sosiale medier. For Nora Oline er sosiale medier viktigst for å holde kontakt med venner i utlandet.

–Det er viktig da det koster penger å sende melding til utlandet, forteller Nora Oline.

Ronja bruker ofte sosiale medier til skolearbeid. Hun synes det gjør samarbeid med klassekamerater enklere.

–Vi slipper å dra hjem til hverandre for å samarbeide om oppgaver, sier Ronja

De tre venninnene har ulike regler hjemme.

–Jeg har tidsbegrensning fra kl. 23-06, noe jeg synes er greit, forteller Ronja.

Florena har ikke en fast tidsbegrensning. Hun forteller at moren hennes stoler på henne.

Forelderens perspektiv

Mette (49) er mor til en datter på åtte år. Hun er positiv til at tiltak som Meta nå innfører i USA, også kan komme til Norge.

– Jeg er positiv til det, og er generelt motstander av sosiale medier for ungdom, forteller Mette.

Samtidig er hun usikker på hvor effektivt et slikt tiltak vil være i praksis.

– Jeg er skeptisk til om de klarer å gjennomføre det, fordi ungdommene ofte finner en vei gjennom uansett, sier hun.

Mette mener foreldre bør ha hovedansvaret for ungdoms bruk av sosiale medier, når det gjelder fordeling av ansvar.

–men vi skal heller ikke kjøre over ungdommen, det finnes en balanse, ler hun.

Hva skjer videre?

Mens Meta strammer inn reglene for ungdom i USA, er det fortsatt uklart om de samme tiltakene vil komme til Norge. For norske familier blir spørsmålet om strengere reguleringer er nødvendig – eller om ansvaret fortsatt bør ligge hos foreldrene.