Når 300 meter blir for langt
For Oslo kommune er 300 meter en akseptabel avstand til nærmeste returpunkt. For studenter kan den samme distansen føre til at glass og metall blir stående hjemme eller havner i restavfall.
- Studentene Rolf og Håkon opplever at glass- og metallemballasje veien kan være lang for mange.
- Renovasjons- og gjenvinningsetaten har et mål om maksimalt 300 meter gåavstand mellom bolig og et returpunkt.
- Opplyser om muligheten for hjemme henting av glass og metall.
For studenter kan veien til nærmeste returpunkt oppleves som lang og upraktisk. Dette er noe Rolf Hølmo Caspersen og Håkon Strømmen Eilefsen, studenter ved Høyskolen Kristiania, har erfart. De opplever at glass og metall ofte blir stående hjemme over lengre tid eller ender opp i restavfallet.
– Jo enklere du gjør det, jo større er sjansen for at folk faktisk gidder å gjenvinne, sier Caspersen
Begge av er enige om at avstanden kan påvirke hvor enkelt det er å kildesortere i hverdagen. Selv om distansen ikke nødvendigvis er lang, kan det likevel oppleves som en ekstra terskel. Eilefsen mener at det hadde vært enklere å kildesortere dersom han kunne gjort det på vei ut døren.
– Selv om avstanden ikke er spesielt lang, har den påvirket hvor villig jeg er til å resirkulere, sier Eilefsen
Begge nikker og er enige om at det ville vært enklere å resirkulere dersom det var lettere å finne frem til et returpunkt.
Kommunen mener 300 meter er nok
Returpunktene for glass- og metallemballasje er plassert rundt omkring i Oslo. Kommunen legger vekt på trafikksikkerhet, logistikk og tilgjengelighet ved plassering av disse punktene. I følge Renovasjons- og gjenvinningsetaten i Oslo er det et mål om at distansen mellom en bolig og et slik punkt skal være maksimalt 300 meter. Målet er at de fleste skal ha kort distanse til nærmeste punkt.
Samtidig understreker kommunen at returpunktene ikke kan plasseres hvor som helst. Pressekontakt Jørgen Bakke Fredriksen for etaten opplyser at returpunktene skal være ansvarlig plassert for å ta hensyn til trafikksikkerheten, da avfallet hentes av kranbil. Samtidig som det legges vekt på omtanken rundt eldre mennesker og de med nedsatt funksjonalitet.
– Vi har krav om universell utforming, det skal ikke være umulig å komme frem med rullestol eller dersom man er dårlig til beins, presiserer Fredriksen.
Oslo kommune har i dag over 1000 returpunkter for glass- og metallemballasje rundt i byen, og er løsningen kommunen bruker fremfor å hente det hjemme hos innbyggerne.
Kan få egen dunk hjemme
Videre forteller Fredriksen om muligheten rundt innføringen av glass- og metallemballasje dunker i privathjemmet.
– Vi vurderer også om vi skal innføre hjemme henting av glass og metall, slik at man får en egen dunk hjemme, opplyser Fredriksen.
For studentene ville denne ordningen gjort det enklere å kildesortere i hverdagen. De mener derfor at det ikke nødvendigvis handler om manglende vilje til å gjenvinne, men om hvor enkelt det er å gjøre i praksis.
Både Eilefsen og Caspersen trekker frem at en slik ordning også kunne gjort det enklere å håndtere glass- og metallemballasje.
– Det er jo sånn at folk kan se hva jeg drikker og spiser når jeg går med søpla, sier Eilefsen. Han peker på at det kan oppleves ubehagelig å gå med søppel over lengre avstander.
Begge trekker frem fordelene ved å kunne kildesortere glass og metall hjemme, på samme måte som papp og papir. De har også erfaring fra andre steder i landet hvor dette allerede er mulig, og mener at en slik ordning kan gjøre det enklere for studenter i Oslo å resirkulere.