Økt behov for støtte i barne- og ungdomsidretten
Økte levekostnader gjør det vanskeligere for familier i Asker å betale for barnas fritidsaktiviteter, men støtteordningene dekker ikke etterspørselen.
- Behovet for økonomisk støtte i barne- og ungdomsidretten i Asker har økt.
- 45 idrettslag i Asker har opprettet Solidaritetsfond.
- Asker idrettsråd og Slemmestad IF mener dagens støtte ikke dekker behovet.
- Skam og høy terskel for å be om hjelp kan gjøre det vanskelig å nå familiene som trenger støtte.
De siste årene har økte levekostnader ført til et større behov for økonomisk støtte. Høyere priser gjør at mange familier må prioritere annerledes, og fritidsaktiviteter kan være noe av det første som blir valgt bort, mener Asker idrettsråd.
–Når barn og unge ikke har råd til å delta i idrett mister de mer enn aktivitet. Det kan miste tilgang til venner, mestring og fellesskap. Derfor har idretten et samfunnsansvar, sier Gry Elisabeth Garlie, daglig leder i Asker idrettsråd.
Asker idrettsråd organiserer 95 idrettslag, hvorav 45 har opprettet egne Solidaritetsfond. Ordningen skal bidra til å dekke grunnleggende kostnader som treningsavgifter, klær, utstyr, reiser eller cuper.
Mer støtte til områdene med størst behov
Asker idrettsråd får 270.000 kroner i året fra kommunen til Solidaritetsfondet, ifølge Garlie. Midlene fordeles etter en trafikklysmodell, der idrettslag i områder med lavere sosioøkonomisk nivå får mer støtte per medlem enn klubber i områder med høyere levestandard.
Garlie understreker samtidig at midlene ikke er nok til å dekke behovet. Når pengene ikke strekker til, må klubbene ofte bidra selv eller finne andre støtteordninger.
Når støtten ikke dekker behovet
–Vi merker det først og fremst på betalingsevnen. For noen tar det lengre tid før regningene blir betalt, mens andre betaler ikke i det hele tatt, sier Kristin Auke Kværne, daglig leder i Slemmestad idrettsforening.
I 2026 er treningsavgiften for barn født i 2015 rundt 3900 kroner for fotball og 3000 kroner for håndball i Slemmestad IF. I tillegg kommer medlemskontingenten.
–Alle barn skal få være i aktivitet. Vi avviser ikke barn selv om regningen ikke er betalt. Da må vi heller ha en dialog med familien og finne en løsning, sier Kværne.
Slemmestad IF har hatt et Solidaritetsfond siden ordningen ble opprettet i 2023. Ifølge Kværne har beløpet klubben får gjennom fondet blitt omtrent halvert de siste to årene.
–Vi er veldig glade for at ordningen finnes, men vi skulle gjerne hatt et større fond, sier hun.
Også Garlie forteller at klubbene ofte ender med å subsidiere deler av deltakelsen selv, og at utfordringen dermed blir hvordan disse kostnadene skal finansieres.
Vanskeligheten av å be om hjelp
En annen utfordring er å oppdage familiene som trenger støtte. Garlie forteller at det kan være vanskelig for mange å si fra om dårlig økonomi, særlig i en kommune som Asker.
–Det å være mindre bemidlet i en rik kommune som ofte forbindes med høy levestandard, kan innebære et ekstra stigma, sier Garlie.
Kværne peker også på at det er vanskelig for klubben å fange opp barna som aldri begynner med idrett, og at økonomien kan være en av årsakene til dette.
Samarbeid som løsning
Selv om klubbene prøver å finne egne løsninger, mener Garlie at utfordringen ikke kan løses av idretten alene. Hun peker på at både kommunen, staten og idretten må bidra dersom økonomi i mindre grad skal avgjøre hvem som får delta.
–Idrett er ikke bare idrett. Det er også en forebyggende faktor, og det må man ta mer høyde for budsjettmessig enn man gjør i dag, sier hun.