Skulle effektivisere - nå bruker studentene tiden på å finne frem
OsloMet tok i bruk kunstig intelligens for å effektivisere timeplanene. Resultatet er konstant rombytte, økt stress og en oppstykket studiehverdag.
- Stadig rombytte: Journaliststudenter hadde sju ulike rom på én uke.
- Mer stress: Mye tid går med til logistikk fremfor studier. Særlig krevende for nevrodivergente.
- Kritiserer styringen: Studentparlamentet krever evaluering og mener systemet må optimaliseres for studentenes behov, ikke bare romkapasitet.
På campus står journaliststudentene Peter, Bendik og Grete og diskuterer timeplanen.
– Det har vært utrolig stressende. Der jeg studerte før, var undervisningen samlet i faste rom og forelesningssaler. De første to ukene på OsloMet måtte jeg møte opp en time før tiden bare for å være sikker på å finne frem.
sier Bendik
Peter opplever det samme.
– Jeg pleier å komme hit og sjekke hvor jeg skal. Men så skal jeg plutselig helt på andre siden av campus. Det er så forvirrende med navn som PP35 og P35, som er forskjellige bygg. Den siste uka har vi vært i sju forskjellige rom.
Foto: Gabriela Salinas Odegard
Kan føre til at studenter dropper ut
For studenter med ADHD og andre former for nevrodivergens kan mangelen på forutsigbarhet få store konsekvenser, mener leder for nevromangfold ved OsloMet, Therese Keilhau.
Keilhau mener stadige endringer kan være særlig belastende for nevrodivergente studenter.
– Det å hele tiden forholde seg til et nytt sted, det er rett og slett helt jævlig.
Hun mener studentenes energi kan gå til å organisere skolehverdagen fremfor studiene. Hun sier at stedet for å studere, så bruker hun tiden på å finne ut hvor hun skal være.
Ifølge Keilhau har mange nevrodivergente personer et større behov for forutsigbarhet. Hun frykter at manglende stabilitet kan påvirke studieprogresjonen og i ytterste konsekvens føre til at studenter dropper ut.
– Da kan folk dra den logiske konklusjonen at hvis dette er høyere utdanning, så er ikke høyere utdanning for meg.
Studentpolitikerne ønsker evaluering
Studentparlamentet sier de ikke var informert om den nye KI-timeplanen før den ble innført. De har ikke fått konkrete henvendelser om akkurat denne timeplanen, men kjenner igjen problemet med manglende tilhørighet og skiftende undervisningssteder.
De ønsker en grundig evaluering, der studentene får si sin mening.
Studentparlamentet mener også undervisningen bør samles på færre bygninger. Ideelt bør studentene ha én eller to bygninger som kan bidra til tilhørighet.
– Det er ikke KI-en som er problemet
Keilhau mener det blir for enkelt å skylde på teknologien.
– Det er ikke KI-en som er problemet. Det er manglende kontroll på implementeringen.
Hun mener problemet handler om hvilke kriterier KI-en får beskjed om å optimalisere etter. Dersom studentenes behov for stabilitet ikke er blant kriteriene, kan resultatet bli dårlig.
Hun peker også på at utfordringen ikke bare handler om hvor undervisningen foregår, men hvordan hele dagen settes sammen. Tette undervisningsøkter kan gi studentene lite tid til å arbeide med oppgaver mellom forelesningene.
– Sørg for at studenter opplever stabile arbeidsforhold.
For Keilhau handler en god timeplan derfor ikke bare om å få kabalen til å gå opp, men om å skape en studiehverdag studentene faktisk kan fungere i.