Sosiale medier tar over unges nyhetsbilde – guttas tillit faller
82 prosent av unge får sine nyheter fra sosiale medier som Snapchat, TikTok og YouTube ifølge fersk rapport fra Medietilsynet. Samtidig viser undersøkelser om unges tillit til redaktørstyrte medier sprikende tall.
- Barn og unge får i økende grad nyheter gjennom sosiale medier. 82 prosent i alderen 9-18 år oppgir at de får med seg nyheter på sosiale medier – ved 17-18 årsalderen har andelen steget til 97 prosent.
- Samtidig viser undersøkelser om unges tillit til redaktørstyrte medier sprikende tall. De sprikende tallene forklares delvis av spørsmålsstillingen selv.
- Begge undersøkelser trekker frem én tydelig trend: fallende tillit blant unge menn.
Under Arendalsuka i august presenterte Medietilsynet rapporten Barn og Medier 2026. Den tegner et tydelig bilde: Barn og unge får i stadig større grad nyheter gjennom sosiale medier, ikke redaktørstyrte medier. 82 prosent i alderen 9–18 år oppgir at de får med seg nyheter på sosiale medier – ved 17-18 årsalderen har andelen steget til 97 prosent.
Unges tillit til redaktørstyret medier er ikke like entydig. Her varierer funnene betydelig fra undersøkelse til undersøkelse. Fifty5Blues rapport Medietrender Ung 2026 slår fast at 82 prosent av unge har høy tillit til norske medier. Tallet står i sterk kontrast til Respons Analyses Medieundersøkelsen 2025, der bare 36 prosent av unge oppgir høy tillit.
Spørsmålet er ofte svaret
Ifølge Jonas Østnes og Agnethe Karlsen i Fifty5Blue (tidligere Kantar Media) ligger deler av forklaringen i spørsmålsstillingen selv. Tilsynelatende ganske like spørsmål, kan gi ulike svar. Metode, utvalg og skala er andre momenter.
– Vi benytter en firepunktsskala, som betyr at enten har du tillit eller ikke. Da får du mye tydeligere svar. Bruker man en fempunktsskala, får man gjerne en større samling i midten, sier Østnes.
Østnes fremhever videre at å sammenligne to forskjellige undersøkelser sjeldent lar seg gjøre.
– Det blir litt som å sammenligne epler og pærer.
Importert krise
Selv om tallene ikke nødvendigvis er oppløftende, er det ingen tillitskrise i Norge, mener Erik Knudsen, professor ved UiB, som står bak Medieundersøkelsen 2025.
– Tillitsproblemet er et importert perspektiv fra USA der situasjonen er radikalt annerledes, sier han.
Han fremhever verdien av å ha disse diskusjonene, men det avgjørende er å se hva dataen viser over tid.
– Den generelle tilliten i befolkningen har vært stabil siste 20 år.
Unge menn som trekker ned tilliten
Begge undersøkelsene peker likevel på én tydelig trend: fallende tillit blant unge menn.
Knudsen mener blant annet manglende opplevd representasjon, og en bredere skepsis mot elite-institusjoner ligger bak.
– Det går på tillit til eliter generelt og tillit til systemer, ikke bare mediene, sier han.
Karlsen forteller at man ser tydelige forskjeller på gutter og jenter. De er på ulike plattformer og er interessert i ulike ting. Tiden de bruker på sosiale medier er også ulik.
Dette samsvarer med Medietilsynets funn: jenter bruker i større grad TikTok og Snapchat, mens gutter i større grad bruker YouTube. I en algoritmestyrt verden, kan slike kjønnsforskjeller forsterkes.
Det felles kunnskapsgrunnlaget
Medietilsynet peker på at problemet ikke bare er hvor unge får nyheter, men hvordan: passivt, via algoritmestyrt feed og influensere, der nyheter blandes med underholdning og kommersielt innhold. Det gjør det vanskelig å vite hva som er pålitelig informasjon og hva som er kommersielt drevet informasjon.
I en algoritmestyrt mediehverdag advarer flere mot et forvitrende felles kunnskapsgrunnlag, hvor algoritmenes ekkokammer virker som bensin på bålet.
Karoline Andrea Ihlebæk, professor ved Oslo Met, advarer mot å forenkle fortellingen om unge som passive mottakere. Hun peker på at unge snakker med foreldre og venner om det de ser, og har utviklet en relativt god kildekritisk kompetanse gjennom skolen – selv om algoritmenes makt bør følges nøye.