Vedtar nye KI-retningslinjer
OsloMet-ledelsen innrømmer at kontrollen over studenters KI-bruk «for lengst er tapt». Denne uken trådte universitetets nye KI-retningslinjer i kraft. Dosent Trond Blindheim bekrefter at sensorene i praksis har gitt opp kontrollen.
- OsloMet har vedtatt nye retningslinjer, som trådte i kraft denne uken: studenter kan bruke KI fritt, men må redegjøre for bruk som har påvirket det faglige innholdet
- Dosent Trond Blindheim sier at han og kollegene har sluttet å lete etter KI-generert tekst i studentenes besvarelser.
- Prorektor Silje Fekjær er enig i at sensorene ikke kan opptre som detektiver, og at kontrollen er en tapt sak
- Fagmiljøene vurderer nye eksamensformer
De nye retningslinjene slår fast at KI-verktøy regnes som ordinære hjelpemidler, og er tillatt ved hjemmeoppgaver og hjemmeeksamener. Studenten er alltid selv ansvarlig for det som leveres, og må beskrive bruken i selve besvarelsen dersom den har hatt betydning for det faglige innholdet. OsloMet krever ikke en egen KI-deklarasjon.
Gir faen i hvem som har skrevet teksten
Dette er på høy tid, ifølge dosent Trond Blindheim.
– Å begrense verktøyet har lenge vært en «tapt strategi». Å nekte studenter å bruke KI blir som å kreve at fotballspillere bare skal få spille med én fot etter å ha gått på fotballskole i tre år, sier Blindheim, som er ansatt ved Høyskolen Kristiania.
Han sammenligner det også med forbudet mot kalkulatorer da han selv gikk på videregående.
– Året etter var det veldig viktig at alle kunne bruke kalkulator, for hvis man ikke kunne bruke en økonomisk kalkulator, så fikk man jo ikke jobb.
Han og kollegene har sluttet å lete etter KI-generert tekst i bunkene med hjemmeeksamener. Det er en umulig oppgave.
– Om de siterer direkte fra en artikkel eller om de siterer fra kunstig intelligens i sitt sammendrag, det bryr jeg meg ikke om. Vi sensurerer det som ligger der. Vi gir faen i hvem som har skrevet teksten, sier han.
Blindheim forteller at studentene han veileder er forvirret av retningslinjene, noe som stemmer med Studiebarometeret 2025, der bare 58 % av studentene mener KI-retningslinjene ved eksamen er tydelige.
Mer muntlig
Prorektor ved OsloMet Silje Fekjær nevnte i en kommentar til Universitas i fjor at det er urealistisk å tro at sensorer kan opptre som «fuskejegere» som avdekker alt juks. Hun bekrefter nå at det også gjelder avdekking av KI-bruk, og at sensorene ikke kan opptre som detektiver.
– Vi bør snakke mer om hvordan vi utvikler måten vi lærer bort på. Situasjonen med KI må håndteres med akademisk redelighet og faglig skjønn, og ikke ved å forsøke å oppnå en kontroll som uansett er en tapt sak, sier Fekjær til Journalen.
Hun bekrefter at mange av deres sensorer er bekymret for problemene KI lager for tradisjonelle hjemmeoppgaver som vurderingsform, og at fagmiljøene derfor er i gang med å vurdere eksamensformer.
Trond Blindheim mener at hjemmeeksamen bør i større grad inkludere innsamling av empiri, og at studentene bør trekkes ut tilfeldig til en muntlig høring av oppgaven for å forsvare det de har levert.
– Man trekker kanskje tjue prosent av studentene opp til muntlig, men ingen vet hvem de blir.