Ventetiden øker

Så langt i år har gjennomsnittlig botid blant dem som har flyttet ut av mottak vært 400 dager. Det er mer enn dobbelt så lenge som i 2024.

På Framnes har en beboer ventet i elleve måneder på asylintervjuet med UDI. Fortsatt vet han ikke når intervjuet kommer.

– 11 måneder høres lite ut, men for en person som meg som lever i uvisshet, føles det mer som 50 år, sier beboeren.

Han beskriver ventetiden som vanskelig fordi han ikke vet når han får avklart situasjonen sin.

– Det er ikke lett, spesielt for en familiemann. Du vet ikke hva som kommer til å skje med deg, sier han.

Flere venter i over ett år

Beboeren har foreløpig ventet kortere enn gjennomsnittet for dem som har flyttet ut av mottak i år. UDI sier at i 2024 var gjennomsnittlig botid 180 dager. I 2025 økte den til 255 dager, før den steg til 400 dager så langt i år.

For flere av beboerne handler ventetiden ikke bare om å vente på svar på asylsøknaden. De ønsker også å bruke tiden til å arbeide og gjøre noe meningsfylt.

– Flere av oss er utdannede mennesker. Vi kunne hjulpet samfunnet mens vi venter, men vi føler oss låst inne i en boks, sier beboeren.

Samtidig viser UDI-tall at 317 søknader om midlertidig arbeidstillatelse ble innvilget i årets første åtte måneder, mens 194 ble avslått. For å få slik tillatelse må asylsøkeren som hovedregel ha gjennomført asylintervjuet med UDI. Dermed står de som fortsatt venter på intervjuet, som hovedregel uten mulighet til å få arbeidstillatelse.

Både beboeren og en ansatt ved mottaket forteller at enkelte beboere har ventet i to til tre år på intervjuet. De mener den lange ventetiden gjør det vanskelig for beboerne å bruke kompetansen sin.

Foto: Herman Grindahl

– De må få arbeidstillatelse så de kan få relevant erfaring, kontakter, verdighet og tjene egne penger, sier den ansatte.

NOAS: – Det er svært bekymringsfullt

– Vi møter stadig flere som har ventet også langt lengre enn 400 dager, flere har ventet to år på å få asylintervjuet, sier Jon Ole Martinsen fra NOAS til Journalen.

Organisasjonen mener UDI må prioritere asylintervjuene høyere og få tilført tilstrekkelige ressurser, samt få tydeligere prioriteringer fra Justisdepartementet for å kunne gjennomføre asylintervjuet langt raskere enn hva som er tilfellet i dag.

NOAS mener den lange ventetiden kan få alvorlige konsekvenser for rettssikkerheten. De peker blant annet på at hukommelsen kan svekkes over tid, og at det kan bli vanskeligere å gjengi detaljer fra tidligere hendelser. Dette kan igjen påvirke vurderingen av om en asylsøkers forklaring er troverdig.

– Asylintervjuet er ett av de viktigste bevisene i en asylsak, og troverdighetsvurderingen baserer seg i all hovedsak på denne, sier Martinsen.

I ytterste konsekvens mener NOAS at en svekket forklaring kan føre til at personer med et reelt beskyttelsesbehov ikke blir trodd og returnert til forfølgelse i hjemlandet.

Ventetiden påvirker hverdagen økonomisk til beboerne

Beboeren på Framnes forteller at han får rundt 4000 kroner i måneden i støtte fra UDI.

– Vi får 4000 kroner i måneden, og det er ikke nok. I Norge er det meste dyrt. Vi blir rådet til å spise sunt, men det er vanskelig å få til med de midlene vi får, sier han.

Hvor mye beboere får i økonomisk støtte, varierer blant annet etter alder, status i saken og hvilken type mottak de bor på, opplyser UDI. Ved ordinære mottak skal støtten blant annet dekke mat og lommepenger.

Vil bruke kompetansen sin

Selv har beboeren en klar idé om hva han vil gjøre dersom han får bli i Norge. Han ønsker å bruke utdanningen og erfaringen sin som elektriker, og har en drøm om å starte sitt eget firma.

– Jeg vil integreres i samfunnet og ønsker å starte mitt eget elektrikerfirma, sier han.

Men foreløpig venter han på asylintervjuet med UDI.

– Når kommer dagen vår? Vi er uvitende. Det eneste de forteller oss er «vent», sier han.