Vil den nye avisen overleve? Medieforsker Jens Barland er ikke overbevist
Det norske mediemarkedet er allerede fullt av aktører som kjemper om lesernes tid og penger. Likevel mener Demo at det finnes et behov for noe annet, nemlig «nyheter uten støy». Men er det nok til å få fotfeste i et allerede tett mediemarked?
- Demo er en ny digital avis som vil tilby "nyheter uten støy".
- Avisen satser på færre saker, men har fokus på å gjøre nyhetene mer nyanserte og enklere å forstå.
- Norge har allerede et stort mediemangfold og betalingsviljen for nyheter begynner å flate ut.
- Medieforsker Jens Barland tror det vil være vanskelig for Demo å konkurrere med de etablerte mediehusene.
Norge har verdens mest betalingsvillige nyhetslesere, ifølge Reuters. Samtidig har Norge allerede et stort mediemangfold og betalingsviljen begynner å flate ut. De etablerte. mediehusene har allerede kapret store deler av markedet. Spørsmålet blir da: vil det være plass til enda en avis?
Demo er et digitalt nyhetsmedium som ble offesielt lansert 18. august. Avisen skal ha større fokus på konstruktiv journalistikk, med mål om å gi nyhetene mer nyanser og flere perspektiver. Målet er å gjøre nyhetsbildet mer forståelig og oversiktlig, slik at leseren lettere kan se sammenhenger og forstå hva som faktisk skjer.
– De gode sakene skal ikke drukne i 200 overskrifter om dagen, sier Ingrid Tinmansvik, ansvarlig redaktør.
"Nyheter uten støy"
Under lanseringen av den nyoppstartede avisen lanserte Demo kampanjen med slagordet «nyheter uten støy». Tinmansvik avviser at uttalelsen er ment som kritikk av andre medier. I stedet trekker hun frem hvordan Demo ønsker å skille seg ut gjennom måten nyhetene skal formidles på.
– Målet er å ta ned tempoet og gi folk en mulighet til å henge med på det som skjer, sier Ingrid Tinmansvik.
LUNSJPAUSE: Mens Demo-redaksjonen tar en pause fra arbeidet, jobber de med å finne sin plass i et allerede tett norsk mediemarked.
VG bruker ordet koldtbord for å beskrive seg selv og sitt brede og varierte innhold, i sin egen podcast Giæver og gjengen. Dette gir leserne i stor grad frihet til å velge selv hvilket innhold de ønsker å lese. Demos strategi er derimot å komprimere, filtrere og velge ut nyhetene for leseren, for å gjøre nyhetsbildet mer oversiktlig. Demo peker på at mange nordmenn er lei av den kontinuerlige nyhetsstrømmen fra andre medier, og ønsker å tilby et alternativ til dette.
– Vi har fått bekreftet at det er behov for Demo gjennom den gode responsen i bidragsfeltet vårt. En person ga tilbakemelding og sa at det føltes som hun hadde gått fra å spise brød til å nå spise biff, forteller Ingrid Tinmansvik.
Hvordan ser egentlig fremtiden til Demo ut?
Jens Barland, professor i medieledelse og kommunikasjon ved Høyskolen Kristiania, mener at lesere og brukere av medier har mange forskjellige humør og behov. Når de øvrige mediene tilbyr et stort koldtbord, blir det vanskelig å konkurrere med et produkt som bare tilbyr den aller sunneste hovedretten, forklarer han.
– Som lesere ønsker vi oss både hovedrett og dessert, sier Barland.
Barland viser til andre konsepter som kan minne om prosjektet til Demo. Han nevner både Dagbladets magasin Memo i 2006 og Altinget (2022-2026) som på ulike måter forsøkte å tilby leserne et alternativ til det etablerte medielandskapet, med større vekt på fordypning og grundig journalistikk. Begge prosjektene fikk gode omtaler for innholdet, men hadde kort levetid av økonomiske årsaker.
Så til spørsmålet om medieforskeren tror Demo har en fremtid, svarer han:
– Jeg ønsker Demo masse lykke til, men jeg tror det blir veldig vanskelig.