Hvor godt er Søndre Nordstrand tilrettelagt for gående?
En ny undersøkelse plasserer Søndre Nordstrand nederst på listen over Oslos bydeler når det gjelder gangvennlighet. Mens forskere peker på bydelens utforming som en viktig forklaring, kjenner ikke alle innbyggerne seg igjen i resultatet.
- Walkablys undersøkelse plasserer Søndre Nordstrand nederst blant Oslos bydeler på gangvennlighet.
- Forsker Gro Sandkjær Hanssen mener bydelens planlegging og lange avstander mellom boliger og tilbud kan forklare resultatet.
- Holmlia-beboer Wenche Tetoka kjenner seg ikke igjen i undersøkelsen og mener det er mange gode gangveier i området.
- Bymiljøetaten peker på bedre gangforbindelser og tryggere skoleveier som viktige tiltak for å gjøre Oslo mer gangvennlig.
Hvor langt må du gå for å handle mat, besøke biblioteket eller komme deg til fritidsaktiviteter? For innbyggerne i Søndre Nordstrand kan avstanden til daglige tilbud være større enn i andre deler av Oslo.
En ny rangering fra Walkably viser at Søndre Nordstrand scorer lavest av Oslos 16 bydeler på gangvennlighet, med 48,6 av 100 mulige poeng.
Undersøkelsen vurderer blant annet hvor enkelt det er å gå til dagligvarebutikker, skoler, parker, helsetjenester og kollektivtransport.
Resultatet reiser spørsmål om hvordan bydelen er utformet, og hvor gode mulighetene egentlig er for å gå til daglige gjøremål.
– Et resultat av hvordan bydelen ble bygget
Gro Sandkjær Hanssen er forsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet. Hun mener måten Søndre Nordstrand ble bygget ut på, kan være en viktig forklaring på resultatet.
– Søndre Nordstrand representerer den siste store bølgen av drabantutbygging i hovedstaden på 1980- og 1990-tallet. Drabantbyene var preget av idealet om å dele inn soner, for eksempel sone for boliger og sone for handel, skriver hun i en e-post til Journalen.
Dette innebærer at boliger kan ligge langt unna daglige tilbud som dagligvarebutikker og kulturtilbud.
I dag er idealet annerledes. Hanssen trekker frem «fem-minutters-byen», der boliger, handel og tjenester plasseres i kompakte sentrumsområder, slik at innbyggerne kan nå de fleste tilbudene til fots på kort tid.
Gangveiene på Holmlia brukes av beboere på vei til og fra daglige ærender.
Kan påvirke hverdagsvanene
Ifølge Hanssen handler gangvennlighet om mer enn hvor enkelt det er å komme seg fra ett sted til et annet. Hvordan en bydel er utformet, legger også føringer for innbyggernes aktiviteter og hverdagsvaner.
Hun trekker særlig frem barn og unge som en viktig gruppe.
– Det har masse å si for folks helse, at man ikke har gå- og aktivitetsvennlige omgivelser, skriver hun.
Hanssen peker på at fysisk aktivitet i hverdagen, for eksempel ved å gå til skolen eller jobben, kan forebygge helseplager.
Hun mener også at vanene etableres tidlig i livet.
– Dersom ikke barn og unge kan gå eller sykle til skole, så er sjansene mindre for at de får slike rutiner resten av livet.
– Jeg skjønner nesten ikke at vi kommer sist
Hvordan oppleves dette i praksis for dem som bor i bydelen?
Wenche Tetoka, som bor på Holmlia, kjenner seg lite igjen i undersøkelsens resultat. Hun forteller at hun både går og sykler mye i nærmiljøet, og opplever at det er enkelt å komme seg rundt uten bil.
– Jeg skjønner nesten ikke at vi kommer sist, for jeg synes det er masse gangveier her. Man kommer seg bilfritt frem veldig mange steder, sier Tetoka.
Hun forteller at hun ofte går til butikken og bruker gangveiene i området, blant annet ned mot stranden.
Tetoka mener det er gode muligheter for å komme seg rundt til fots på Holmlia, og har vanskelig for å se hvilke forbedringer som skulle vært nødvendige.
– Jeg synes det er masse gangveier, sier hun.
Vil ha bedre gang- og sykkelinfrastruktur
Hanssen mener det er flere grep som kan gjøre Søndre Nordstrand mer gangvennlig.
Hun trekker blant annet frem lokaliseringen av nye barnehager, skoler, biblotekfilialer og idrettsanlegg.
– I det store transformasjonsområdet Rosenholm har man muligheten til å skape et skikkelig gåvennlig nærmiljø – om man vil, skriver hun.
I tillegg mener forskeren at kvaliteten på gang- og sykkelinfrastrukturen i hele bydelen bør forbedres, og at farten på biltrafikken bør reduseres for at det skal oppleves tryggere å gå.
Lange avstander påvirker gangvennligheten
Bymiljøetaten i Oslo kommune peker også på hvordan byen er bygget ut, som en viktig forklaring på forskjellene i gangvennlighet mellom bydelene.
Etaten forklarer at gangvennlighet både handler om hvor mange daglige tilbud som finnes i nærheten av boligene, og hvor direkte gangveiene mellom dem er.
– Hovedgrunnen til at bydelen scorer lavt på gangvennlighet er hvordan byen er bygget. Når det er lange avstander mellom bolig og målpunkter blir gangvennligheten dårligere, skriver Bymiljøetaten i en e-post til Journalen.
Etaten viser til at det er et tydelig skille mellom indre og ytre Oslo. Indre by er i stor grad bygget ut før bilen ble vanlig, mens ytre by ble bygget ut etter krigen, da planidealet i større grad var å skille boliger og arbeidsplasser og knytte områdene sammen med bil og kollektivtransport.
Samtidig understreker etaten at kollektivtransporten også er viktig for gående.
– Kollektivbrukere er også gående, og kollektivtransporten øker mobiliteten til gående kraftig.
Kollektivtilbudet er en viktig del av hvordan beboerne kommer seg rundt i Søndre Nordstrand.
Satser på tryggere skoleveier og snarveier
Selv om avstandene mellom boliger og daglige tilbud kan være krevende å endre, peker Bymiljøetaten på flere tiltak kommunen arbeider med for å gjøre det enklere og tryggere å gå.
Etaten trekker blant annet frem lavere fartsgrenser, fartshumper og ombygging av kryss og kjørebaner for å dempe biltrafikken.
Særlig rundt skoler er trafikksikkerhet et satsingsområde. Her gjennomføres både fysiske tiltak og holdningsskapende arbeid for å få flere foreldre til å la barna gå eller sykle til skolen fremfor å bli kjørt.
Kommunen arbeider også med å oppgradere snarveier, særlig i områder der det er store omveier til skoler, kollektivstoppesteder og nærsentre. Etaten opplyser at det foreløpig er snakk om et mindre prosjekt, der et begrenset antall snarveier oppgraderes hvert år.
Bedre sykkelinfrastruktur kan også bidra til bedre forhold for gående. Ifølge etaten kan egne sykkelfelt redusere sykling på fortauene og skape større avstand mellom gående og motorisert trafikk.
– Arbeidet vil ta lang tid
Når det gjelder tilgangen til daglige tilbud, mener Bymiljøetaten at forbedringer i stor grad må skje gjennom byutvikling og ombygging av eksisterende områder.
I nye utbyggingsprosjekter forsøker kommunen å legge til rette for flere tilbud i nærheten av boligområdene. Samtidig er det nødvendig med tilstrekkelig tetthet av boliger og arbeidsplasser for at det skal være grunnlag for å etablere nye tjenester og tilbud.
Etaten viser til at kommuneplanens samfunnsdel har som mål å utvikle hverdagsbyen, der innbyggerne har kort vei til funksjonene de trenger i hverdagen.
Men endringene vil ikke skje over natten.
– På grunn av måten byen har blitt bygget over tid vil dette arbeidet gå over veldig lang tid, skriver Bymiljøetaten.