Vrengedagen: – En fin inngang til samtale
Med klærne på vranga viste Lunden barnehage støtte til barn utsatt for vold og overgrep.
18. november markerte folk landet rundt Vrengedagen for første gang. Målet med markeringen er å øke bevisstheten rundt vold og overgrep mot unge, og å gjøre det lettere og tryggere å dele vonde erfaringer.
Datoen er den samme som FNs internasjonale verdensdag for forebygging av vold, overgrep og seksuell utnyttelse av barn. Det er ikke tilfeldig.
Ifølge Vrengedagens initiativtaker, Stine Sofies Stiftelse, tar det i snitt 17 år før et barn forteller om et overgrep. Folk som markerte, gikk med klær på vranga. Det symboliserte en oppfordring til å vise «innsiden på utsiden», altså ikke å holde det vonde inni seg, men å være åpen med noen man stoler på.
«Ved å ta på oss tøyet på vranga, sammen, sender vi et tydelig signal til alle barn som bærer på noe vanskelig: Vi ser deg, støtter deg og vi heier på deg», står det på Stine Sofies Stiftelses nettside.
Halvparten av barna markerte
Lunden barnehage i bydel Bjerke er blant barnehagene som markerte Vrengedagen.
– Vi syntes det var et fantastisk bidrag, og enkelt å gjøre, sier Bianca Eckbo. Hun er pedagogisk leder i Lunden barnehage.
Siden markeringen er ny i år, hadde ikke alle foresatte fått det med seg. Mens samtlige av personalet hadde klærne på vranga, var vaskeinstruksjons-lappene synlige på klærne til omtrent halvparten av barna i barnehagen, forteller Eckbo.
Hun tror det kan ha vært nyttig for de foresatte som deltok.
– Det kan ha gitt muligheten til å snakke om temaet hjemme, sammen med barna. Allerede når foreldrene tar på barna klær på vranga, vekker det undring. Det kan være en fin inngang til samtaler.
– En oppvekker
– Min erfaring fra barnevernstjenesten er at det ofte er andre som fanger det opp når barn er utsatt for vold eller overgrep, sier Nora Syversen. Hun er barnevernspedagog med master i barnevernsarbeid og bachelor i barnevern, og jobber i Lunden barnehage.
Syversen mener derfor Vrengedagen kan være viktig for å øke bevisstheten rundt vold og overgrep, spesielt blant dem som jobber med unge.
– Jeg tenker det at det kan bidra som en liten oppvekker. Kanskje en person som jobber med barn blir mer observant etter en slik markering, og kanskje de fanger opp og kan hjelpe et barn i en vanskelig situasjon, sier hun.
– Må ha løpende samtaler
– Har dere inntrykk av at barna tar tematikken innover seg, og skjønner hva det innebærer?
– Både ja og nei. Noen ganger kommer vi jo inn på små eller store ting, som vi får muligheten til å snakke om og undersøke nærmere. Det er også en viktig del av jobben vår, sier Eckbo.
– Samtidig opplever jeg også at veldig ofte kommer det ikke rundt samlingene, men kanskje når vi leker med klosser dagen etter, eller på et litt senere tidspunkt. At noe kan ha festet seg.
Eckbo forteller at hun har troa på at Vrengedagen har en funksjon, og at barnehagen vil markere den i årene som kommer.
– Samtidig må vi ha noen løpende samtaler med barna gjennom året, da. Hvis man opplever noe i juni, er det dumt om vi kun har en samling i oktober, og ikke noe mer, sier hun.
– Tar ikke bort alle barrierene
Else-Marie Augusti er forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). Det er vanskelig å si om Vrengedagen vil gjøre en forskjell, men dersom den gjør det for noen, er det verdt det, skriver hun til Journalen.
Vrengedagen kan fungere som en informasjonskampanje, og det kan føre til at noen tør å fortelle sin historie og be om hjelp, mener Augusti.
«Samtidig vet vi at det er mange barrierer mot å fortelle, og en dag som Vrengedagen tar ikke bort alle disse barrierene. Så vi må fortsette å jobbe med å gjøre det trygt for barn og unge å fortelle», skriver hun videre.
Hun mener det er viktig ikke å legge alt ansvaret for å fortelle på barna. De trenger årvåkne voksne som spør og støtter dem i vanskelige livssituasjoner hele året, skriver hun.
«Erfaringsmessig er det mange barn og ungdommer som ikke vil svare ærlig fordi de er redde for hva som vil skje om de forteller, men voksne kan fortsette å spørre dersom de er bekymra. Studier har vist at barn tåler å bli spurt om dette og for noen barn er det nettopp det som gjør at de forteller»
- Omtrent 12 % av ungdommer rapporterer å ha vært utsatt for fysisk vold fra en voksen i hjemmet i oppveksten.
- Omtrent 3 % rapporterer å ha opplevd å bli banket opp eller slått med gjenstand eller knyttneve hjemme i oppveksten.
- Omtrent 15 % rapporterer å ha opplevd et seksuelt overgrep eller krenkelse begått av en jevnaldrende.
- Omtrent 6 % rapporterer at en voksen har gjort noe seksuelt med dem i løpet av de siste 12 månedene.
- Omtrent 16 % rapporterer at de har hatt uønskede seksuelle erfaringer, krenkelser og overgrep på nett det siste året.
- Omtrent 50% av barn som har opplevd vold i hjemmet har fortalt det til noen. De fleste av disse fortalte det til venner, og et fåtall har søkt profesjonell hjelp.
Kilder: NKVTS, NOVA/Oslomet, Redd Barna
Augusti forteller at mange barn og ungdommer forteller venner når de opplever noe vanskelig. Derfor er det viktig at også de yngre får kunnskap om hva de bør gjøre dersom de hører at en venn har opplevd vold eller overgrep.
«Vrengedagen er i seg selv ikke nok til å stoppe vold og seksuelle overgrep mot barn, men det kan være en måte å vekke oppmerksomhet rundt en viktig sak.»
– Mangler ressurser
Et viktig forebyggingstiltak er å fange opp og hjelpe familier som sliter med andre vanskelige situasjoner, mener Augusti.
«Selv om vold og seksuelle overgrep kan skje i mange ulike familier, viser forskning at det er flere utsatte barn i familier med mange andre belastninger. De aller fleste foreldre ønsker det beste for barna sine, men noen ganger mangler de tilstrekkelig med ressurser, kunnskap og overskudd til å være foreldre på en god nok måte», skriver hun.
Augusti markerte ikke selv dagen ved å vrenge et plagg, noe hun mener hun kanskje burde ha gjort, med tanke at hun støtter og jobber med saken.
«På den annen side, holdt jeg foredrag om digitale seksuelle overgrep og krenkelser for helsepersonell. Så jeg håper at jeg bidro litt til å sette søkelys på dette viktige temaet allikevel», avslutter hun.
- Voksne som jobber med barn, har plikt til å melde ifra til barnevernet om de får vite om vold og overgrep. Før det er det viktig å snakke med barna. Man kan også ringe Barnevernet anonymt og rådføre seg før man eventuelt melder.
- Barn og ungdommer kan snakke med en voksen de stoler på, helsesykepleier eller rådgiver på skolen.
- Barn og unge som har det vanskelig kan kontakte Alarmtelefonen på chat eller telefon. Her kan også voksne og andre som er bekymra for barn rådføre seg med fagpersoner.
Kilde: Else-Marie Augusti.