– Et stort steg
19. november var det premiere for Manu Teater sitt talkshow "Manu Talk". Mange innad i døvemiljøet forteller at dette har vært en etterlengtet samtalearena for tegnspråkbrukere.
«Manu Talk» er et nytt talkshow-konsept arrangert av Manu Teater på Grünerløkka. 19. november er den første av flere kvelder der det vil bli diskutert samfunnsaktuelle temaer. Prosjektet er støttet av Stiftelsen Dam og har som mål å skape et sosialt og kunnskapshevende møtested for døve i Norge. Temaet for premieren var "Tegnspråkets betydning og framtid".
Ronny Patrick Jacobsen er skuespiller på Manu Teater og var blant paneldeltakerne på premieren. Han mener "Manu Talk" er et stort steg videre mot å åpne debatten om tegnspråkets betydning rundt om i landet. Skuespilleren håper at talkshowet vil bidra til å fremme tegnspråkkulturen i Norge.
– Det er mange som er sultne på denne typen møteplasser, hvor man føler seg hjemme og får til diskusjon om og på tegnspråk, forteller han.
Hilde Haualand er professor på OsloMet og var paneldeltaker på premieren. Hun understreker viktigheten av å ta vare på tegnspråket.
– Kultur og samfunn er en viktig del av barnas utvikling, og språk er måten mennesker har å sosialisere seg på, forteller Haualand.
Petter Noddeland, generalsekretær i Norges Døveforbund, deltok også i panelsamtalen. Han håper å se større handlekraft fra politikerne i årene framover. Noddeland peker på tiltakene som ble fremmet i Norges offentlige utredning av tegnspråkets plass i samfunnet "Tegnspråk for livet".
– NOU-en inneholder 65 gode tiltak og vi forventer at de følger opp disse tiltakene. I løpet av de 19 månedene som har gått siden rapporten ble publisert så har regjeringen fulgt opp kun ett av disse tiltakene, at Teater Manu fikk 2 mill. kr i pengestøtte, forteller Noddeland.
Kultur- og likestillingsministeren Lubna Jaffery var med på åpningen av "Manu Talk". Hun erkjenner at NOU-en viste at norsk tegnspråk er under press, og sier at regjeringen tar det på stort alvor.
– Utvalget sier samtidig at den offentlige støtten til norsk tegnspråk er "omfattende både i tiltak, ordninger og regelverk, sammenliknet med flere andre land.", legger hun til i en epost.
Jaffery har stor forståelse for at døve og hørselshemmede møter på mange barrierer hver dag.
– Det er ikke én enkel løsning på dette, og vi trenger både døvepolitiske og tegnspråkpolitiske tiltak. Det jobber vi med når vi vurderer tiltakene i NOU-en, som jo foreslår tiltak i flere sektorer, skriver ministeren. – Vi er i gang med å vurdere tiltakene, bekrefter hun.
Økt politisk deltakelse
Paal Richard Peterson fra Døves Media, som ledet debatten, skrev sin hovedoppgave i statsvitenskap i 2000 om politisk deltakelse blant døve. Han forteller at valgdeltakelsen på den tida var lav.
– Jeg har stor glede av å se at antallet døve politikere øker. Samfunnet har endret seg siden den tid, og nå er det ikke kun politisk deltakelse på døve sine egne arenaer, men døve er politisk aktive i det øvrige samfunnet også. Det er en positiv utvikling, sier han og smiler.
Under panelsamtalen foreslo Noddeland et tegnspråkting på lik linje med Sametinget, og mottok mye applaus for dette.
– Mulighet til deltakelse i demokratiet på lik linje med andre, er viktig for alle språklige minoriteter. Antallet tegnspråkbrukere er omtrent likt som antallet samer, så hvorfor ikke?, spør Noddeland.
Til dette forslaget, svarer Kultur- og likestillingsministeren at NOU-en ikke har foreslått noe slikt. – Regjeringen forholder seg til de 65 forslagene til tiltak som kom i NOU-en.