OHG-revyen: – Det er helt vilt å få en sekser
Oslo Handelsgymnasium får terningkast seks av Budstikka for første gang på ti år.
Revysesongen er endelig her, og mennesker i alle aldre strømmer til for å få med seg skolenes humoristiske forestillinger. De ulike videregående skolene setter sammen store produksjoner hvor fokuset er på humor, dans og ofte litt kontroversielle temaer.
I starten av april blir revykavalkaden arrangert på Chateau Neuf. Her deler anmeldere ut syv ulike priser til årets skolerevyer. Blant disse er prisen for «Årets revy» hvor vinneren får spille sin revy på hovedscenen ved Det Norske Teatret.
Oslo Handelsgymnasium setter opp revyen «DNT», som i år ble en av revyene som sikret seg et strålende terningkast seks fra Budstikka. Dette vil si at de er en av revyene som kan stikke av med tittelen «Årets revy».
Skaper felleskap
— Det er helt vilt å få en sekser. Det gjør noe med "mindsettet" når man står på scenen. Når det vi gjør blir sett på som bra av en kritiker, er det ekstra gøy, forteller skuespiller Isak Macody Falck (19).
Det er ikke bare skuespillerne som spiller en rolle i skolerevyen. Revytradisjonen har lenge skapt samhold på tvers av trinn og vennegjenger. Revyen er en stor sammensetning av elever fra alle trinn som har ulike roller i produksjonen: påkledning, kostymer, koreografi, rekvisitter, sceneteknikk, pr og bandet. Før premieren har revyen en intensiv uke hvor alle kommer innom og bidrar til det ferdige produktet.
— Det handler ikke bare om skuespillerne og de som står på scenen, men også alle de andre som er med. Det er et stort felleskap rundt hele opplegget, som er veldig kult å være med på, sier Falck.
Når nye høyder
Handelsrevyen har tidligere fått treere og firere hos Budstikka, men i år fikk de toppkarakter. Årets instruktører Jonas Otto Amundsen og Sander Finne Simonsen utgjør en viktig brikke i revy-puslespillet. Både i fjor og i år har de jobbet for å modernisere revyen og legger vekt på at de ønsker å skape et felleskap på hele skolen på tvers av trinn, vennegjenger og russegrupper.
— Vi ønsket å vise hvor fett det kan bli hvis man bare legger inn nok timer og gjør det ordentlig, sier instruktør Sander Finne Simonsen.
Instruktørene forteller at revyskapingen har vært en krevende, men givende reise. Å organisere over 60 videregående elever er en tøff jobb, men det er, ifølge Simonsen, også noe av sjarmen med å lage revy. Uten erfaring innen manusskriving har de jobbet seg frem til en ferdig forestilling gjennom lek og improvisasjon av sketsjer og karakterer.
— Alt råmateriale kommer direkte fra det elevene finner ut av på øving. De følger ikke manus til punkt og prikke, men vi ber dem jobbe rundt manus slik at manuset blir levende, forteller Jonas Otto Amundsen.
— Samarbeidet innad i revyen er det jeg kanskje er aller mest stolt av. I tillegg til hvor godt elevenes bidrag er integrert i revyen. Vår jobb er å putte en ramme rundt det elevene maler, sier Simonsen.
Simonsen forteller at revykulturen har vært en litt døende på de skolene som ikke har musikk, dans og dramalinje. Derfor har målet vært å blusse opp engasjementet igjen og bringe denne skapergleden til en skole som i utgangspunktet kun er studiespesialiserende.
Satser på musikk
I tillegg har de hatt ambisjoner om å modernisere revykulturen, derfor er flere nyskapende elementer integrert i årets revy. Instruktørene har fått hjelp fra andre unge talenter som blant annet har bidratt med å produsere et album med sangene fra revyen. Tre av sangene er i tillegg skrevet og produsert helt fra bunnen av. Den ene låten er en OHG-bonuslåt, som Simonsen beskriver som en russelåt for hele skolen. Guttene håper den kan bidra til å forebygge den gjengbasserte kulturen som finnes på mange videregående skoler.
— Vi håper at engasjementet lever videre, for vi ser hvor mye glede de sprer til andre. Flinke unge folk, som alle synes det er gøy å lage show – det er det det handler om til syvende og sist, sier Simonsen.
