Prestene styrer republikken
Sharia-lovene står over alle andre lover i Iran.
Iran er en islamsk republikk i Midtøsten. Det betyr at islamske skriftlærde styrer landet, noe de har gjort siden 1979.
Den øverste lederen av de skriftlærde er statsoverhode, og kalles Wali Faqih. Ali Khamenei er Irans statsoverhode i dag.
Prestestyrt mediekontroll
Grunnloven i landet gir den øverste lederen vide fullmakter på alle samfunnsområder, og han kontrollerer rettsapparatet, politiet og hæren. I tillegg har Khamenei fullstendig kontroll over de iranske mediene.
Den iranske grunnloven fra 1979 stadfester også at sharia-lovene står over alle andre lover i samfunnet.
Mistanke om valgfusk
De siste syv årene har Mahmoud Ahmedinejad vært president i Iran. Han ble valgt for første gang i 2005, og Ali Khamenei – som selv var president mellom 1981 og 1989 – godkjente ham som landets nye president.
Ahmadinejad ble gjenvalgt i 2009, men mistanker om valgfusk førte til store demonstrasjoner og protester i kjølvannet av valget. Millioner av mennesker strømmet ut i gatene for å protestere mot valgseieren, og Den grønne bevegelsen oppstod. Bevegelsen har signalisert at de vil kjempe for revolusjon i Iran.
Ali Khamenei anerkjente likevel valgseieren, og 3. august samme år annonserte landets øverste leder at Ahmadinejad blir sittende som president i fire nye år.
Lederen har makt til å underkjenne alle vedtak presidenten fatter.
Vokterrådet overvåker parlamentet
Den lovgivende makten ligger hos parlamentet, Majlis-e-Shura e Islami. Parlamentets 290 medlemmer velges gjennom allmenne valg, der alle kvinner og menn over seksten år kan stemme. De folkevalgte sitter i fire år. Kristne iranere har to representanter i parlamentet, mens jøder og zoroastere har én hver. Zoroastrismen, som er religionen til zoroasterne, oppstod blant ariske folk som bodde i Iran og Kurdistan mellom 1000 og 500 år før Kristus.
Vokterrådet består av tolv personer: seks geistlige utpekt av statsoverhodet og seks jurister utpekt av parlamentet. Rådet holder parlamentet i sjakk, og kontrollerer at parlamentsvedtak ikke strider mot islam eller grunnloven.
Praktiserer dødsstraff
Dødsstraff er vanlig i Iran, men nasjonale medier rapporterer ikke om alle tilfeller av dødsstraff. Menneskerettighetssituasjonen i Iran har blitt forverret etter at Mahmoud Amadinejad kom til makten, og stadig flere mennesker blir dømt til døden.
I 2008 ble 282 mennesker bekreftet henrettet av iranske myndigheter. Året etter hadde tallet steget til 339, mens 546 mennesker fikk dødsstraff og ble drept i 2010. Tallet steg til 676 i 2011, ifølge Iran Human Rights.
Les også: Ingen fengsler flere journalister enn Iran
Revolusjon
Iran har vært en islamsk republikk siden 1979, da landets vestlig orienterte monarki, med sjah Muhammed Reza Pahlavi i spissen, ble styrtet av folket. Iranerne beskyldte det autoritære regimet for korrupsjon, og for å la Vesten forsyne seg av landets oljerikdommer. Både presse- og ytringsfriheten var svært begrenset under sjahens styre.
Les om den tidligere geriljakrigeren her.
Ayatollah Khomeini vendte tilbake til Iran etter eksil i Frankrike, og han ble utpekt som landets øverste leder. Khomeini satt som statsoverhode helt til sin død i 1989. Han var beryktet for streng håndheving av islamsk lov. Presse- og ytringsfriheten bedret seg ikke under Khomeinis styre.
Krig mot Irak
Året etter at Khomeini tiltrådte, gikk Irak til krig mot Iran. Den såkalte Golfkrigen varte i åtte år, og tok ikke slutt før i 1988. Årsaken til krigen var uenighet mellom Iran og Irak vedrørende noen oljerike områder i Persiabukta. Men krigen løste ikke konflikten, og begge parter led økonomisk og veldig mange mennesker mistet livet.
Kilder:Globalis og Store Norske Leksikon
Den iranske republikken
- Hovedstad: Teheran
- Befolkning: 67 millioner
- Styreform: Islamsk republikk
- Offisielt språk: Farsi (persisk)
- Øverste leder: Ali Khamenei
- President: Mahmoud Ahmadinejad
- Valuta: Rial