Vil vise vanlige iranere
Utenriksreportere har fått nok av saker om det iranske atomprogrammet. De etterlyser dekning av andre aspekter av det iranske samfunnet.
Irans atomprogram har ved flere anledninger vært hovedoppslag i norske nyheter. Det samme har Ahmadinejads taler for en fullsatt nasjonalforsamling eller i FNs hovedkvarter i New York.
- Det er veldig viktig at folk i Vesten ikke bare hører om atomvåpenstriden. Det er så utrolig mye annet å ta tak i. Derfor synes jeg det er så viktig at iranske myndigheter slipper utenlandske journalister inn for å rapportere, sier NRKs tidligere Midtøsten-korrespondent Sidsel Wold til Journalen.
Da Sidsel Wold og Kadafi Zaman reiste tilbake til Iranvinteren 2012 ønsket de å belyse andre saker enn atomprogrammet. De ville også lage saker på hvordan blokkaden av iransk olje og valuta preger vanlige folk.
- Jeg tror vestlige journalister er farget av den politiske situasjonen, fordi det er det vi hører mest om. Det har vært for stort fokus på negative sider ved det iranske samfunnet og for lite dekning av hvordan vanligere iranere har det, sier TV2s Kadafi Zaman.
Ingen der for å rapportere
Journalen har gjort et søk på VGs dekning av Iran de siste månedene. Samtlige saker omhandlet forhandlingene knyttet til Irans angivelige atomprogram og utspill fra Mahmoud Ahmadinejad og Ayatollah Ali Khamenei. Ingen brukte vanlige iranere som kilder.
- Det er klart vestlig dekning er preget av den politiske konflikten mellom særlig USA og Iran. Jeg synes det er utrolig trist at det har blitt skapt en så ensidig og negativ profil av landet. Det er nettopp derfor det er så viktig å dra dit for å undersøke andre trender. Jeg vil at det skal komme frem et bredere bilde, sier Wold.
Da meldingene kom om at Iran var i ferd med å utvikle et energiprogram som anriker uran på et såpass høyt nivå at det kan brukes i fremstillingen av atomvåpen, ble verdens oppmerksomhet vendt mot landet.
I månedene som fulgte krevde vestlige parter at Iran måtte minske produksjonen av anriket uran og at anlegget der anrikingen foregår måtte legges ned. Mahmoud Ahmadinejad motsatte seg kravene på et tidlig tidspunkt. I april ble en ny runde med forhandlinger om Irans atomprogram innledet i Istanbul.
Iransk-norske Reza Rezaee (51) mener vestlige medier demoniserer Iran og Ahmadinejad:
– De sørger for å hisse opp stemningen, og gir det iranske regimet muligheten til å overbevise folket om at det eksisterer en ytre fiende. På samme måte får vestlige politikere sjansen til å overbevise folk om at Iran er en trussel. Begge parter tjener på spenningen, sier han.
Atomprogram til besvær
Det har vært vanskelig for utenlandske journalister å få innpass i Iran de siste årene. Det ble enda vanskeligere å få pressevisum etter demonstrasjonene rundt valget i 2009, som nådde tv-skjermer verden over.
Les mer om de mange fengslede journalistene i Iran.
- Myndighetene i Iran mener at enkelte pressefolk kommer med en forutinntatt holdning, som for eksempel journalister fra Fox News, en tv-stasjon som har sin egen politiske agenda, sier Wold.
Mange land i Europa reagerte på atomprogrammet med å innføre embargo mot den iranske handelsbanken og mot iransk olje. Da Zaman var i Iran vinteren 2012 opplevde han at de han snakket med synes de vestlige sanksjonene var urettferdige.
- Alle vi snakket med mente at sanksjonene var urettferdige siden de rammet vanlige folk mer enn myndighetene. De følte vestlig politikk var et politisk spill, hvor tiltakene som ble gjort var like lite rettferdige som det regimet gjorde, sier TV2 reporter Kadafi Zaman.
Den norsk-iranske bloggeren og forfatteren «Sima» følger nyheter som handler om Iran tett. Også hun etterlyser nyheter om vanlige iranere.
Les mer om «Simas» flukt fra Iran her.
- De har alltid fokus på atomprogrammet. Jeg mener dekningen er litt ubalansert, siden samfunnsproblemene i Iran aldri blir omtalt i norske medier. De er bare opptatt av hva Ahmadinejhad sier i sine taler, sier hun.
- Føler seg urettferdig behandlet
Både Wold og Zaman beskriver iranerne som et stolt folk som ikke liker å bli presset inn i et hjørne. Mange iranere som Zaman og Wold snakket med leste jevnlig vestlige nyheter. De mente alle at konflikten blir skjevt fremstilt. Mange mente også at Iran burde ha et eget atomprogram når Israel og mange vestlige land har det.
- Vi møtte både de som var positive og de som var negative til regimet. Det vi ikke traff var noen som følte at de vestlige sanksjonene ville føre til noe positivt, sier Zaman.
Både Zaman og Wold reiste til Iran for å lage saker som ikke omhandlet atomprogrammet. Zaman laget saker om folk i skibakken i fjellene nord for hovedstaden Teheran, mens Wold ville intervjue idretts- og kulturstjerner. Dette fikk hun ikke tillatelse til.
- Min hensikt har hele tiden vært å vise at det er så mye mer å lage saker om enn atomstriden og Ahmadinejad. Dette har jeg sagt til ambassaden gjentatte ganger, sier Wold.
- 2003: Iran sier de vil legge ned sitt program for anrikelse av uran.
- Er positive til FN-inspektører.
- 2005: Iran gjenopptar anrikelsen av uran på Isfahan-kraftverket.
- Mai 2008: Det internasjonale atomenergibyrået, IAEA, sier Iran holder tilbake informasjon.
- President Mahmoud Ahmedinejad er åpen for atomsamtaler med USA.
- September 2009: Iran bekrefter at de bygger atomkraftverk ved Qom.
- September 2010: Ifølge iranske inspektører har Iran produsert 3183 kilo anriket uran – nok til to atombomber.
- Januar 2012: EU innfører oljeembargo mot Iran.
- Myndighetene har hele tiden hevdet at de har fredelige hensikter med atomprogrammet.