Radiobølger mot strømmen

Gil Rouvis er produsent for studentradioen Kol Ha Campus 106 fm, som drives av kommunikasjon- og journalistikkstudenter ved College of Management Academic Studies i Rishon Le Ziyyon i Israel. Agendaen til radiokanalen er klar:

– Visjonen vår er å være kritiske til alt. Som god journalist må man kunne gå imot det kommersielle, og heller forsøke å observere fra sidekanten, sier Rouvis.

Vi sitter i et av studioene radiokanalen benytter seg av. Ute steker solen, og studenter haster hit og dit. Her inne er det kjølig, men god stemning. Gil Rouvis snakker mye og gestikulerer enda mer. Studentene Rotem Doitcher og Chen Attar er også i studio, og nikker gjenkjennende til det produsenten forteller.

Alternative toner

Den kritiske agendaen til radiokanalen inkluderer både kultur og politikk. Men det er særlig musikken studentene velger å spille via radiokanalen, som reflekterer en tydelig alternativ dagsorden.

– Vi hadde en palestinsk artist på besøk. Av kommersielle grunner tror vi ikke denne artisten ville blitt invitert til andre, større radiokanaler. Rett og slett fordi arabisk musikk er en sjanger som ikke er kommersiell nok. Men vi spiller hva som helst, så lenge det er bra, forteller Rouvis.

I dag er det derimot israelsk musikk som strømmer fra høyttalerne i studio.

– Det er israelsk uke i radiokanalen, i forbindelse med nasjonaldagen, forteller Rotem Doitcher, som styrer spakene denne ettermiddagen.

Arabiske lyttere

Inkluderingen av palestinske artister og arabisk musikk i programmet, er nok en av grunnene til at Kol Ha Campus 106fm har mange lyttere også i den arabiske verden.

– Vi har trofaste følgere i blant annet Saudi-Arabia, Yemen, Iran og de palestinske territoriene, i tillegg til lyttere fra USA og ulike land i Europa, sier Rouvis.

Med over 100 000 lyttere i måneden er Kol Ha Campus 106 fm, som direkte oversatt betyr campus-stemmen, en populær kanal.

– Vi prøver å være alternative på alle områder og prøver å få et eget publikum, som velger oss fremfor de mer kommersielle radiokanalene, forteller Rouvis.

Våger ikke nok

Radiokanalen er frivillig og styres av studentene selv, og studioets inventar reflekterer en ung redaksjon. Barneleker, gamle fotografier og musikkplakater pryder veggene.

– De får lov til å gjøre hva som helst, slår Gil Rouvis fast.

Likevel savner han at studentene hadde våget å sprenge flere grenser. Kommunikasjonsstudentene studerer etikk det første året på studiet, og har et eget etikkråd for radiokanalen.

For produsenten er ikke dette bare positivt:

– Som produsent ønsker jeg at studentene var mer åpne. De har en tendens til å begrense seg selv, forteller Rouvis.