Israelske myndigheter truer pressens frihet
Regjeringen vurderer ny lov som kan straffe israelske mediehus med høye bøter hvis de publiserer feilaktige opplysninger.
Israelske journalister har en høy grad av pressefrihet, til tross for at Israel ikke har noen offisiell grunnlov hvor dette er beskrevet. De har imidlertid grunnleggende lover, kalt Basic Laws, som verner om menneskerettighetene.
- Disse lovene blir overholdt, og gir dermed oss journalister de rettighetene vi trenger i vårt arbeid, sier lederen for the Journalist Association in Jerusalem (JAJ), Danny Zaken.
Reportere uten grenser har plassert Israel to steder på listen over grad av pressefrihet i verden. Israels egne territorier ligger på 92. plass, mens de okkuperte områdene ligger på en 133. plass.
Les om den israelsk-palestinske konflikten her.
Frykter injurielov
I tillegg har Knesset foreslått en ny lov som som vil kunne pålegge et mediehus bøter på opptil 500.000 norske kroner dersom man mener at mediet rapporterer noe feilaktig, og dermed krenker en persons ære.
- Dette er noe som skaper mye frykt blant landets journalister, sier Zaken.
Han forteller at israelske journalister kjemper hardt for å få stoppet lovforslaget, som går under navnet "injurieloven". Loven får skarp kritikk i israelske medier, og journalistene frykter den vil bli et skjold for politikere som ikke vil havne i medienes søkelys.
Konservativ ytringsfrihetspolitikk
Ifølge Danny Zaken er ikke militærsensuren det største problemet for israelske journalister. De alvorligste truslene mot den israelske pressefriheten i dag er ifølge ham den konservative politikken fra regjeringen de siste årene, med statsminister Benjamin Netanyahu i spissen.
Israels nasjonalforsamling, Knesset, vedtok i juli en såkalt "anti-boikottlov", som forbyr kritikk av Israels politikk i konflikten med palestinerne. Loven har fått kritikk fra blant annet Amnesty, og Committee to Protect Journalists mener loven er et angrep på den israelske pressefriheten.
Inneforstått sensur
Israel er et land preget av konflikter med nabolandene, men pressen er ikke redd for å ta opp sensitive politiske temaer.
Det er likevel en viss grad av selvsensur blant israelske journalister. Ifølge en lov fra høyesterett har det israelske militæret rett til å sensurere materiale som kan innebære fare for rikets sikkerhet.
Brigadegeneral ved det israelske sensurkontoret, Sima Waknin-Gil, understreker at sensuren aldri gjelder politiske forhold, meninger eller kommentarer.
- Sensuren gjelder kun militær informasjon, skriver Waknin-Gil til Journalen.
Selv om journalistenes daglige arbeid blir påvirket av denne prosedyren, både forstår og respekterer de sensuren, da dens hensikt er å beskytte dem selv og andre israelere mot angrep fra nabolandene.
- Det er ikke slik at sensorene sitter med en autoritet tilsvarende Kong Ludvig den 14., og bare kan forkaste de sakene de ikke vil ha på trykk. De er nødt til å gi en grundig forklaring på hvorfor de mener opplysningene truer rikets sikkerhet, forklarer Dan Stav, diplomat ved den israelske ambassaden i Oslo.
Konfliktene blir personlige
I Israel er alle vernepiktige fra de fyller 18. Menn må være tre år i forsvaret, mens kvinner har to år obligatorisk førstegangstjeneste. Dette innebærer blant annet at pressekontoret til det israelske forsvarsdepartementet stort sett består av unge soldater.
Mange av de israelske journalistene har dermed vært involvert, direkte eller indirekte, i voldelige konflikter med nabolandene, noe som kan føre til at dekningen blir partisk.
- En israelsk journalist vil dekke konflinkten forskjellig fra en palestinsk journalist. I likhet med meg har mange israelske journalister vært soldater, og da er det klart det påvirker - det blir personlig, sier Zaken.
Nyansert mediebilde
Amerikanskfødte Idele Ross har jobbet som radiojournalist i Israel i over 20 år. Hun forteller om et vidt israelsk medielandskap, med meninger som spenner fra ytterste venstre til ytterste høyre.
- Israelske journalister er ikke redde for å ta opp viktige politiske temaer, og Israel har et veldig nyansert mediebilde, sier Ross.
Hun sier også at ekspansjonen av sosiale medier har hatt en enormt positiv effekt på spredningen av nyheter i landet.
Korrespondenter får kritikk
Sidsel Wold er journalist i utenriksavdelingen til NRK, og har dekket Israel i til sammen åtte år.
– Israel er et veldig utfordrende sted å jobbe, for man håndterer den israelsk-palestinske konflikten. Det viktigste er at du tenker gjennom ordbruken din hele tiden, sier Wold.
Blant annet må hun passe på å kalle den israelske barrieren på Vestbredden «separasjonsmur» og ikke «Apartheid-muren» eller «sikkerhetsmur».
.
Fredrik Græsvik i TV2 har dekket Midtøsten de siste 20 årene, og han opplever ofte å få bråk for arbeidet sitt.
Både han og Sidsel Wold er blitt kalt løgnere, falske journalister og journalister med agenda.
- Jeg opplever å få mye kritikk, men det er mest på det absurde planet, sier Græsvik, som ofte får høre at han skal brenne i helvete.
Se, hør og les mer om hvordan utenrikskorrespondentene dekker Israel.
Druserne vil hjem
Etter at Israel okkuperte Golanhøyden under Seksdagerskrigen i 1967, dro mange drusere over grensen til Syria. De som ble igjen på Golan, er dermed skilt fra både slektninger og sitt opprinnelige hjemland. Selv om druserne på Golan både har ytringsfrihet og pressefrihet fordi de er en del av staten Israel, anerkjenner de ikke Golan som israelsk territorium, og mange av dem støtter det syriske regimet.
- Uansett hvilket regime som styrer Syria, ønsker vi at Golanhøydene skal komme tilbake på syriske hender, sier den drusiske journalisten Hassan Shams.
ISRAEL
- Styringsform: Parlamentarisk demokrati
- Folketall: 7 881 000
- Drepte journalister i 2011: 0
- Drepte journalister hittil i år: 0
- Fengslede journalister i 2011: 4*
- Fengslede journalister hittil i år: 4*
*Tall på journalister som er blitt fegslet av israelske myndigheter
Kilde: cjp.org