Mafiaen legger premissene for journalistikken
Det er i utgangspunktet ikke farlig for journalister å skrive om mafiaen i Italia. Men i det øyeblikket de peker på konkrete personer eller nettverk, blir det livsfarlig.
- Til syvende og sist er jeg ingen journalist. Jeg er en krigskorrespondent, sier journalist Arnaldo Capezzuto fra Napoli.
Capezzuto skriver på ”De svarte sidene” i Napolis aviser, nyhetsspaltene som tar for seg Camorrakriminaliteten, forteller forfatteren av boken "Camorraland" Mariangela Cacace.
Capezzuto lever med fire dødsdommer fra mafiaen hengende over seg. Men han har valgt å leve uten politibeskyttelse. Han mener at de dreper ham uansett, hvis de virkelig vil. Politibeskyttelsen er egentlig ikke noe verdt.
Mariangela Cacac fortelle om politisk korrupsjon i Napoli
Han kartlegger strategier, plasserer klanmedlemmene og familiedynastiene og forteller om Camorraens kontaktnett inn i det offisielle Italia. Han rapporterer om Napolis kriminelle underverden. Om drap, narkotika, utpressing og attentater.
Tilbake til røttene
Capezzuto er en av flere journalister som den norsk-italienske forfatteren Mariangela Cacace har intervjuet. Cacace, som har norsk mor og italiensk far, bodde og arbeidet i Napoli fra 2000 til 2007 mens hun gjorde undersøkelser om den napolitanske mafiaen Camorraen.
- Det begynte egentlig som en identitetssøk, forteller Cacace.
Hun var 19 år da hun flyttet fra Norge til Napoli for å lære mer om sin fars røtter og den sør-italienske mentaliteten. Det gikk ikke lang tid før hun, med sin norske bakgrunn, stilte spørsmål ved det italienske samfunnet og hvordan denne fikse-trikse-mentaliteten gjennomsyrer alt og alle.
- Å få et nødvendig keisersnitt ved en fødsel kan koste deg en ”gave” på en halv årslønn til legen som skal gjennomføre den. Man skylder alltid noen noe i dette samfunnet, sier Cacace.
Truet
I 2010 kom Cacace med boken ”Camorraland”. Hun sier at hun er beskyttet av at hun er norsk. Hun hører egentlig ikke til i Napoli og boken hennes er heller ikke oversatt til italiensk.
Men hun fikk oppleve at hun ikke er helt utenfor rekkevidde.
En av kildene her i Norge som Cacace intervjuet til boken sin, mottok en telefon fra Napoli, hvor beskjeden ikke var til å misforstå: ”Dere skal passe dere! Både du og Mariangela Cacace!”
Politibeskyttelse
14 journalister lever i dag med politibeskyttelse på hemmelig adresse.
- Det er det høyeste antallet noensinne, forteller Domenico Affinito hos Reportere uten grenser i Italia.
100 journalister rapporterte i fjor at de hadde mottatt trusler, og siden 1960 er ni journalister drept av mafiaen, ifølge Affinito.
På grensen
Cacace forteller at journalist Capezzuto og alle andre som velger å skrive om mafiaen, hele tiden balanserer på grensen av hva som kan bli godtatt av mafiaen.
- Capezzuto sitter på mye mer informasjon enn det han våger å skrive, sier Cacace.
Hun mener at journalistene som faktisk våger å skrive om mafiaen, ofte bare gjør det til en viss grense.
- Når de ser konsekvensene, gir de seg ofte, sier Cacace.
Alene i krigen
Giancarlo Siani (1959-1985) er en av de få som virkelig har hatt mot til å grave skikkelig dypt og kommet høyt opp i det korrupte Italia. Han måtte betale med livet før han rakk å publisere alt materialet han hadde klart å grave fram.
Disse journalistene er tøffe. Men Cacace synes synd på dem fordi de blir alltid stående veldig alene når de prøver seg i denne krigen.
”Omerta” er loven som gjelder. Det har den gjort i flere hundre år. Omerta handler om at man ikke skal snakke om hva man ser, om hva som foregår og man skal i hvert fall ikke rapportere noe som helst til myndighetene.
- All makten camorraen besitter ligger i den mentale tankegangen til italienerne, ”omerta-mentaliteten”, sier Cacace.
Berømmelse beskytter
Den italienske journalisten og forfatteren Roberto Saviano har oppnådd internasjonal berømmelse etter at hans bok ”Gomorra” kom ut i 2006. Den handler også om den napolitanske mafiaen. Han lever i dag med politibeskyttelse på hemmelige adresser og er tvunget til å bytte bolig nærmest daglig.
Saviano mener at jo mer berømt han blir, jo vanskeligere er det for Camorraens folk å ta livet av ham. Det vil gi så negative ringvirkninger for mafiaen at de foreløpig lar ham være i fred.
Men mafiaen har god kollektiv hukommelse og de kan vente. Dersom hans berømmelse og anerkjennelse avtar, slår de til. Dette vet alle journalister som våger å skrive om mafiaen i Italia.
Sjelden tilbake i Napoli
Mariangela Cacace forteller at det innebærer en viss risiko for henne å reise tilbake til Napoli.
- Det er noen bydeler hvor jeg ikke bør vise meg, sier Cacace.
Det var derfor hun valgte å flytte tilbake til Norge. Hun hadde blitt lagt merke til og det ble for farlig.
Virginia, Cacaces napolitanske venninne, valgte å gjøre noe så utradisjonelt for en søritaliensk kvinne, som å flytte fra Napoli. Hun orket ikke å leve i dette samfunnet av trusler.
Dette er illustrerende for hvor håpløs mafiakrigen er for mange italienere.
Dette mener Cacaces venninne er løsning på mafiaproblemet
- Min periode i Napoli hjalp meg til å forstå det italienske samfunnet og bli mer glad i Norge. Jeg tar ikke lenger demokratiske rettigheter og pressefrihet for gitt, sier Mariangela Cacace.
Håp
Til tross for drapstrusler og utfrysning velger flere og flere journalister å fortelle hvordan livet egentlig er i turistlandet Italia. Politikere og mafiaen fortsetter å leve i dette flere hundre år gamle ”ekteskapet”. Men det er tent et håp. Det er Mario Monti. Han er ikke yrkespolitiker, men har kommet til stillingen som statsminister i kraft av at han er økonom.
Han har startet sin varslede kamp. Mot økonomisk kriminalitet som skatteundragelser og svart arbeid. Spørsmålet nå er bare hvor lenge og hvor mye mafiaen vil tåle av Montis innblanding i det de anser for sine affærer?
Mafiajegeren og statsadvokaten Giovanni Falcone (1939-1992), som ble drept i et bombeattentat arrangert av mafiaen, uttalte en gang: ”Mafiaen er et menneskeskapt fenomen og som alle menneskeskapte historiske fenomen, må det ha en ende”.
Kilder: Bakgrunnsinformasjon: forfatter og journalist Simen Ekern, "Camorraland" av Mariangela Cacace.
De 3 største mafiaklanene:
Camorra - Napoli
Camorraens hovedinntektskilde er fra salg av smuglersigaretter, ved siden av blant annet hvitvasking, utpressing og avfallshåndtering. Med sine omkring hundre klaner og 7000 medlemmer, er camorraen Italias største mafiaorganisasjon.
Cosa Nostra - Sicilia
Cosa Nostra bygget seg opp økonomisk på 50-tallet ved å ta kontroll over byggekontrakter. I dag er deres spesialområde heroinsmugling, politisk korrupsjon og våpensmugling.
Grupperingen består av rundt 2500 medlemmer.
Den sicilianske mafiaen er kjent for sine aggressive angrep på polititjenestemenn og de sto bak drapet på statsadvokat Giovanni Falcone i 1992.
N'Drangeheta - Calabria
N'Drangehetaen spesialiserer seg på kidnapping og politisk korrupsjon, og består av rundt 6000 medlemmer.
Beregninger fra Italiensk politi viser at N'Drangheta i 2007 hadde en årlig omsetning på 35-40 milliarder euro, hvilket utgjorde rundt 3.5 % av Italias BNP det året. Mye av disse pengene kommer fra narkotikatrafikk og gruppen dominerer kokainhandelen i Europa.
Kilde: FBI
Mafiaen - historiske linjer
Den moderne mafiaen antas å ha oppstått på Sicilia omkring 1860.
Med strømmen av italienske immigranter til New Orleans, rundt 1880, etablerte mafiaen seg også i U.S.A. Den amerikansk-italienske mafiaen kalles populært La Cosa Nostra («Vår sak»).
Mafiaen i Italia ble tilnærmest tilintetgjort under Mussolinis fasciststyret, men tok seg opp igjen under og etter den annen verdenskrig. Amerikanerne valgte bl.a. den sicilianske mafian som samarbeidspartner under landgangen på Sicilia og i Italia.
Ordet mafia brukes i nyere tid også som fellesbetegnelse på organisert kriminalitet.
Kilde: FBI