– Korrupsjon hindrer pressefriheten
Kenya regnes som landet i Øst-Afrika med størst pressefrihet. Menneskerettighetsorganisasjoner er imidlertid enige om at full pressefrihet aldri kan oppnås i et samfunn gjennomsyret av korrupsjon.
– Utstrakt korrupsjon vil alltid true pressefriheten, sier Niels Jacob Harbitz ved Human Rights House Foundation i Oslo.
Harbitz er programansvarlig for Øst-Afrika og Afrikas Horn-regionen. Han jobber til daglig med menneskerettighetsspørsmål, og kommer stadig i kontakt med journalister som opplever å bli truet og trakassert på grunn av sitt arbeid.
– Som i resten av Afrika er mediesituasjonen i Kenya full av paradokser. Vi ser at praksisen i landet ofte er en annen enn det som er hjemlet i grunnloven, forteller han.
Selvsensur
På Transparency International sin ranking over verdens minst korrupte land, ligger Kenya på 154. plass av totalt 178 land.
Harbitz mener den omfattende korrupsjonen gjør at det blir feil å kalle Kenya et foregangsland, selv om de ligger langt foran sine naboer når det gjelder pressefrihet.
– Mange journalister driver nok med en form for selvsensur i frykt for konsekvensene av hva de publiserer.
I forbindelse med journalistenes selvsensur trekker Harbitz frem forskjellen på hvilke interesser som er avgjørende i byene og på landet.
– I Nairobi er journalistene nær makten. Det kan derfor være problematisk å skrive om for eksempel mektige politikere. På landet kan selvsensuren for eksempel dreie seg om at journalistene ikke våger å skrive om en mektig fabrikkeier som har forurenset en elv, sier han.
Utnytter lovens unntaksbestemmelser
Henry Maina ved menneskerettorganisasjonen Article 19s Afrika-kontor i Nairobi er enig med Harbitz. Han mener frykten for konsekvenser ofte er avgjørende for hva som publiseres av kenyansk presse.
Maina mener også at det kenyanske lovverket er lett å utnytte.
– Kenyas lovverk gir mange unntak for grunnlovens bestemmelser. For eksempel finnes det en lov om at det er forbudt å publisere usann informasjon. I bevisspørsmål kan utpressing og trusler bli avgjørende.
Reelle trusler
Ifølge Maina er det problematisk at mediehusene er privat eid av aktører som kan ha en politisk eller økonomisk agenda. Han tror i tillegg at noen journalister kan la seg friste til å ta i mot penger i bytte mot å vinkle en sak til oppdragsgiverens fordel.
Maina ønsker imidlertid å understreke at det største problemet er journalistenes frykt for kildenes og egen sikkerhet.
– Journalister blir stadig presset til å oppgi kildene sine. Dette kan skje gjennom trusler og trakassering, som i høy grad er reelle.