– Kina ønsker ikke pressefrihet

Li Guirong jobber som korrespondent for Kinas offisielle nyhetsbyrå, Xinhua, i Oslo. Han mener at kinesere flest ikke er utdannet nok til å ha ytringsfrihet.

-Vi i Kina vil selv bestemme hva som er bra. Vi trenger ikke at andre skal fortelle oss hvordan ting skal gjøres. Vesten behandler ikke oss som likeverdige. Vi bruker spisepinner, dere gafler. Begge deler er ok. Hvorfor skal vi bruke kniv og gaffel? Folk flest vil ikke ha ytringsfrihet, mener journalisten.

Følger retningslinjene

Siden Oslo-kontoret åpnet i desember 2009, har Li Guirong hatt det travelt. De fleste artiklene han har skrevet, har han fått ordre om å skrive fra Xinhuas hovedkontor i Beijing.

- Jeg har aldri hatt noen problemer med sensur. Jeg følger bare retningslinjene. En må vite hvor grensen går. Krysser jeg den, blir det trøbbel, sier Li, som mener det er bra at styresmaktene har sterk kontroll over folket og de kinesiske mediene.

LES OGSÅ: Sensurvesen styrer kinesiske medier

- Ikke alt blir publisert

Det siste halvåret har vestlige medier fokusert på Liu Xiaobo, som ble tildelt Nobels fredspris i fjor. Li Guirong har likevel laget få saker om utdelingen for det kinesiske publikummet hjemme.

- Ikke alt jeg sender hjem blir publisert. Slik er det jo overalt.

Li forteller at han likevel har fått publisert et intervju med NTNU-professor Arnulf Kolstad. Professoren har tidligere uttalt, blant annet til VG, at han er imot at fredsprisen skulle gå til Liu.

- Ble saken trykket nettopp fordi han er imot tildelingen?

- Ja, selvfølgelig! Hadde han vært for Xiaobo, hadde artikkelen ikke blitt trykket. Det har ingenting med pressefrihet å gjøre. Alle aviser har en egen policy, og jeg følger den. En utenlandsk journalist hadde ikke skrevet noe som setter sjefen i dårlig lys, mener Li og fortsetter:

- Det er ikke et spørsmål om vi har, eller ikke har pressefrihet. Det er ikke et ja-nei spørsmål. Det er snakk om hvor mye presse- og ytringsfrihet vi har. Vi har en del, og innenfor den delen kan vi navigere fritt.

LES OGSÅ: Nobelprisvinner fortsatt savnet

Farlige Facebook

Li Guirong forteller at kinesere står fritt til å diskutere på internett. Han vil til og med vise oss sin egen Facebook-side.

- Dere vet at Facebook og Twitter er stengt i Kina, men hvis man virkelig vil, så klarer man å komme seg på Facebook. Men Facebook er farlig. Det kan brukes til å mobilisere folk og organisere ting. Og store folkeansamlinger truer stabiliteten. Vi vil ikke ha et nytt studentopprør eller tilstander som vi ser i Midtøsten, sier Li.

- Myndighetene er ikke redd du skal arrangere demonstrasjon?

- Nei, nei, selvsagt ikke. Jeg ville ikke gjort noe sånt.

- Typisk propaganda

Inger Bentzrud har tidligere arbeidet tre år som journalist i Kina. Hun har jobbet mye med menneskerettigheter, og ytringsfriheten spesielt, i Kina. Nå leder hun kommentaravdelingen i Dagbladet. Hun kjenner igjen mange av uttalelsene Li Guirong kommer med, og mener de er typisk propaganda fra kinesiske styresmakter.

- Kinesere er tutet ørene fulle av propaganda. Den kinesiske ambassadøren i Oslo skrev flere kronikker hos oss. Det tok ikke lang tid før vi så at samme ordlyden som ble servert fra det offentlige Kina, også var den han serverte oss. Dermed skjønte vi at det var skrevet av sentrale aktører i Beijing og sendt ut til alle. De har helt klart definerte rammer for hva de går ut med, sier Bentzrud.

- Myndighetene er veldig opptatt av å fortelle at ytringsfrihet er et vestlig, lokalkulturelt påfunn som ikke passer den kinesiske psyken. Men det fungerer på Taiwan og i Hong Kong. Hvorfor skal det ikke passe på fastlands-Kina? Det har ingenting med hverken rase eller psyke å gjøre, fortsetter hun og legger til:

- Kina er et diktatur. Som verdens rikeste land blir det forbildet for diktaturer i Afrika.

Patrioter tipser myndighetene

Mer enn 50 000 mennesker i Kina jobber med å fjerne informasjon fra internett. Kritiske publiseringer fanges opp ved hjelp av stikkord. I tillegg tipser folk myndighetene om saker på nettet. 50 øre armeen, som får betalt 50 øre for hvert tips, er arbeidsplassen for fattige studenter og nypatrioter.

- Internett blir likevel viktigere og viktigere i Kina. Kritiske saker blir publisert på nett, og mange blir spredd før sensurmyndighetene rekker ta dem ned, forklarer Bentzrud.

- Alt blir sensurert

Det er vanlig at utenlandske journalister i Kina å bli truet med å miste oppholdstillatelsen når de rapporterer fra landet. Bentzud tror ikke hun vil få nytt visum til Kina med det første. Men hun understreker at de kinesiske journalistene har det mye verre:

- En vet ikke hva ytringsfrihet er før en har jobbet i Kina. Du har ikke lov til å uttrykke det du vil, og det finnes ikke frie medier du kan utrykke deg i. Det du sender og mottar, blir sensurert, og du har heller ikke tilgang til andre menneskers frie ytringer, sier hun.