Kina strammer grepet om mediene

Kina vil bruke 95 milliarder dollar på overvåkning og politi i år, melder nyhetsbyrået Reuters. Til sammenligning er forsvarsbudsjettet på 91,5 milliarder dollar.

Sannhetsministeriet sender ut instrukser om hva journalistene skal dekke, og hvilke nyheter som skal forbigås i stillhet. I de siste sensurinstruksene blir kineske nettsider pålagt å skrive positivt om internettovervåkning. Slik kontrollerer myndighetene landets presse. Også utenlandske journalister opplever å bli overvåket av myndighetene i Kina.

Likevel er mange kinesere fornøyde:

– Vi i Kina vil selv bestemme hva som er bra. Vi trenger ikke at andre skal si noe annet. Vesten behandler oss ikke som likeverdige. Vi bruker spisepinner, dere gafler. Begge deler er ok. Hvorfor skal vi bruke kniv og gaffel? Folk flest vil ikke ha ytringsfrihet, sier den kinesiske journalisten Li Guirong.

LES OGSÅ: - Kina ønsker ikke pressefrihet

– Verre enn på lenge

Kristoffer Rønneberg i Aftenposten mener at kinesere bør være mer opptatt av presse- og ytringsfrihet, for menneskerettighetssituasjonen i Kina har ikke vært verre siden studentopprøret i 1989.

LES OGSÅ: Norske journalister overvåkes

Frykter Midtøsten-opprør

Fredsprisen til Liu Xiaobo, og frykten for at Kina skal få et opprør etter mønster fra Midtøsten, gjør at kinesiske myndigheter strammer kontrollen.

LES OGSÅ: Nobelprisvinner fortsatt savnet

Kinesiske aktivister har måtte rømme landet fordi de frykter for sin sikkerhet. Journalen møtte den politiske aktivisten Wan Yanhai. I 2002 lekket han opplysninger om skandalen i provinsen Henan, der over 100 000 kinesere fikk aids. Da ble han fengslet:

- De holdt meg innesperret i fire uker. Jeg forsvant. Etter torturen klarte jeg i begynnelsen ikke å gå, sier Wan Yanhai.

LES OGSÅ: Avslørte AIDS-skandale – ble forfulgt og torturert

Unngår sensur

Sensurvesenet styrer kinesiske medier, og nyheter om forsvinninger og tortur blir ikke publisert.

LES OGSÅ:r Sensurvesen styrer kinesiske medier

Eksilradiostasjonen Voice of Tibet omtaler bare Tibet-relaterte nyheter. De sender fra India, og forsøker dermed å unngå den kinesiske sensuren.

– Det er viktig å gi korrekt informasjon om Tibet til kinesere i Kina, mener Chungdak Koren, leder for Den norske Tibet-komité.

LES OGSÅ: Kina hindrer norsk-tibetansk radiokanal

LES OGSÅ: Norsk eksiltibetaner inn i parlamentet

Lite politisk engasjement

I dag har Kina verdens nest største økonomi. Kun USA er foran, og ekspertene anslår at Kina vil passere USA innen fem år. Kineserne som Journalen har snakket med er optimistiske med tanke på fremtiden.

LES OGSÅ: – Velferd er viktigst

Huang Lu Ning (20), Zhu Yi (24) og Wang Xue Ying (22) er glade for at kinesiske myndigheter sensurerer, og mener det ikke skaper problemer for ytringsfriheten.

- Personlig kan jeg si akkurat hva jeg mener og skrive det på en blogg, men jeg ville nok ikke lagt ut om mine politiske meninger på nettet. Men jeg er ikke interessert i politikk, forteller Huang.

LES OGSÅ: Litt sensur er viktig

Er internett løsningen?

Den politiske aktivisten Yang Jianli mener ytringsfriheten blir viktig dersom folket ønsker å ta opp kampen mot dagens regime.

– Vi er nødt til å fremme fritt internett i Kina. Hvis det først blir mulig å snakke fritt på internett, vil gradvis praksisen også bli realisert i den virkelige verden.

KINA

• Offisielt navn: Zhonghua Renmin Gongheguo
• Norsk navn: Folkerepublikken Kina
• Styringsform: Republikk
• Folketall: 1 336 718 015
• Fengslede journalister hittil i år: 34
• Fengslede journalister i 2010: 34
• Drepte journalister hittil i år: 0
• Drepte journalister i 2010: 1