Kommentar Dette burde vi skrevet om etter Zuckerberg-høringene

— Jeg forstår virkelig ikke hvordan Zuckerberg og co. sover om natten, uttalte analytiker og researcher Alan Davis til The Guardian i begynnelsen av april.

Davis snakker ikke om den store Cambridge Analytica-skandalen som handler om Vestens krenkede privatliv og russiske nettroll, men den “lille skandalen” som har gått de fleste hus forbi. Facebook beskyldes for å være sentral i det FN kaller etnisk rensing i Myanmar, tidlige kalt Burma. Manglende moderering av hatsnakk, dødstrusler og spredningen av falske nyheter med alvorlige anklager, kan være årsaken til at flere liv har gått tapt i rohingya-konflikten, og at det nå bor 700 000 mennesker i teltleirer i Bangladesh.

Spørsmålet om hva Facebook skal gjøre for å rydde opp i kaoset, var også et tema under høringene i kongressen på Capitol Hill, i begynnelsen av april måned.

Manglende moderering av hatsnakk og falske nyheter på Facebook kan ha kostet rohingyaer livet.

— Det som skjer i Myanmar er en forferdelig tragedie, og vi må gjøre mer, sa Facebook-Gründeren, Mark Zukerberg, under høringen.

Han lovte flere moderatorer og mer fokus på samarbeid med sivilsamfunnet. Det er ikke i nærheten av nok for å møte de store utfordringene med Facebook i Myanmar og lignende land. Også på Sri Lanka har Facebook vært en flammekaster i religiøse sammenstøt. Nettverket ble blokkert av myndighetene, tidligere i vinter, etter en buddhistisk mobb angrep muslimske mål og drepte en tenåring.

Hver dag går munkene fra dør til dør og tigger om mat rundt om i byer og landsbygder i Myanmar. Med sine barberte hoder og røde kapper nyter de dyp respekt fra lokalbefolkningen. Å servere munkene ferdigkokte nudler og ris i de første morgentimene, er en eldgammel tradisjon som strekker seg 2000 år tilbake i tid.

Det som er nytt nå, er at mange av munkene har mobiltelefoner i egne lommer, sydd inn i munkekappen. De får ikke lov til å ta i penger, men mobiltelefonene blir brukt for å holde kontakt, i påskudd av å spre og bevare buddhismen i landet. Noen profilerte munker har Facebook-kontoer som følges av flere hundre tusen følgere, der de oppdaterer daglig og setter agenda i det Sør-Asiatiske landet, hvor religion og politikk er uatskillelig.

Den mest profilerte munken på Facebook, ble kjent i vesten etter han figurerte på forsiden av Time Magazine, som “buddhismens ansikt på terror”. Han er lederen for den ultranasjonalistiske gruppen Ma Ba Tha.

Flere analytikere har undersøkt Facebooks rolle i hatspredningen mot rohingyaene i 2017, og konklusjonen er skremmende. Raymond Serrato, analytiker og forsker på digitale medier, analyserte blant annet innlegg fra støttespillerne til Ma Ba Tha og fant at innlegg som oppfordret til vold mot Rohingyaene toppet seg 24. og 25. august 2017, da ARSA Rohingya-militanter angrep regjerinstyrker. Innleggene oppfordret til at sikkerhetsstyrkene skulle starte en "clearing-operasjon", noe som sendte hundretusenvis rohingyaer over grensen. Få moderatorer på burmesisk, et mangelfullt varselsystem og dårlig oppfølging fra medieplattformen, gjør Facebook til et problematisk propaganda-verktøy i et land som fikk internett over natten.

Blant Myanmars 53 millioner innbyggere hadde mindre enn 1 prosent internettilgang i 2014. I 2016 hadde landet flere Facebook-brukere enn noe annet Sørasiatisk land. I dag sitter damer i skjørt på plastkrakker og selger frukt på gaten, mens de ser ned i mobilen. For ti år siden kostet et SIM-kort i Myanmar et sted i nærheten av 2500 dollar, men etter at det lukkede landet åpnet seg for verden i 2011, har norske Telenor og arabiske Ooredo fått prisene ned til under tre dollar.

Kinesiske Huawei og Sørkoreanske Samsung konkurrerer om å ta over det sørasiatiske markedet, og mobiltelefoner har blitt billige og tilgjengelige. På mobiltelefonen er Facebook allerede nedlastet og klar til bruk. Mange betrakter Facebook som eneste kilde til informasjon, og ser på innleggene som nyheter. Kanskje ikke så rart i et land med lav pressefrihet og mangelfull kunnskap om kildekritikk.

Mange betrakter Facebook som eneste kilde til informasjon, og ser på innleggene som nyheter.

Facebooks største problem finner altså ikke sted i Vesten. I tillegg til personvern, er ekte personer i fare i Myanmar. Plattformen kan ikke lenger forholde seg nøytral. Visjonen om et globalt nettverk for å holde kontakt med venner, blir noe fjernt i møte med “fjerne østen”, hvor Facebook blir sett på som det største mediehuset.

Hva er et mediehus uten en redaktør? Det er på tide å bruke noe av den store Facebook-formuen på å ta litt ansvar. I Tyskland har de fått på plass en lov som skal sørge for at hatsnakk blir fjernet fra Facebook innen 24 timer, hvis ikke venter store summer i bot. En lignende selvjustis burde komme på plass innad i Facebook. Og det haster.

Facebook er ikke rotårsaken til konfliktene i Myanmar, men kan ses på som en vind som sprer konflikten. En god vind kan brukes til å styre skuta i riktig retning, før det blåser opp til orkan.