Kommentar Buddhistiske nonner utfordrer munkenes makthegemoni

Buddhistiske nonner blir sett ned på i Myanmar og et negativt syn på kvinner og nonner kan spores tilbake i århundrer. Det er på høy tid at respekt for kvinner går over religiøse koder.

I Myanmar finnes det rundt 60 000 nonner og nærmere 500 000 munker. I deres daglige liv har de like oppgaver. De underviser, mediterer, tigger om almisser og sprer Buddhas lære. Både munker og nonner gir opp sine vanlige liv for å forkynne buddhismen, likevel får ikke nonnene den samme respekten. Dette handler ikke om religion, men om kvinnesyn.

Myanmar er et mannsdominert samfunn, noe som betyr at det religiøse livet også er dominert av menn. Selv om landet har en kvinnelig statsminister, så betyr ikke det at landet er likestilt. Leder Aung San Suu Kyi er datter av general Aung San, Myanmars uavhengighetsforkjemper som ble drept i 1947, kun seks måneder før landet ble selvstendig. Det samme gjelder India, som fikk sin første kvinnelige president allerede i 1966. Indira Priyadarshini Gandhi var datter av Indias første statsminister Jawaharlal Nehru. Det betyr ikke at det er likestilling i landet.

I Therevada-buddhismen er det åtte hovedregler som en nonne må følge. Den første av disse er at nonner alltid må bøye hodet i respekt for en munk. I praksis betyr dette at en 20 år gammel munk har mer makt enn en 70 år gammel nonne.

En 20 år gammel munk har mer makt enn en 70 år gammel nonne.

I Myanmar møtte jeg Ketu Mala (38), en buddhistisk nonne som har blitt internasjonalt kjent for sine tanker om nonnenes status i Theravada-buddhismen. Hun ble selv en nonne i en alder av 18 år og er lei av at samfunnet ikke respekterer seg og sine medsøstre.

– Nonner barberer av seg håret og gir opp sine tidligere liv, sin utdanning og sin familie, akkurat som munker. Likevel aksepterer ikke samfunnet oss på samme måte som munkene.

Mala er selvsikker når hun snakker. Med sin brune nonnedrakt, skiller hun seg ut fra sine rosakledde søstre. Den brune drakten representer de kvinnelige munkene, som ikke lenge eksisterer.

Hvis en gutt eller mann velger å bli munk, blir de hyllet for å gi opp sitt vanlige liv. Vil en jente eller en kvinne bli nonne, spekuleres det om hvorfor. Hun kan bli mistenkt for å ha et alvorlig helseproblem. Nonner mangler ikke bare respekt i det dypt religiøse klosterlivet, men også støtte fra den lokale majoritetsbefolkningen.

I Myanmar vokser majoritetsbefolkningen opp med en enorm respekt for buddhistiske munker. Over 90 prosent av landets befolkning er buddhister. Som jente eller kvinne skal man aldri sitte på samme høyde som med en munk, og alltid foran deres føtter. Det er vanlig i Myanmar å gi donasjoner til munkeklostre under religiøse høytider, eller å gi mat til munker som tigger på gaten. Selv de fattigste deler det lille de har. Nonnene tigger også om mat eller penger, men får ikke i nærheten det samme som munkene. Ofte får nonner en skje ris eller 50 kyat som tilsvarer mindre enn 10 øre. Mens munkene nyter høy respekt, får nonnene tilsynelatende ingen. Dette representer kvinnesynet i Myanmar, både sosialt og religiøst.

I Myanmar er lovene og retningslinjene utilstrekkelige for å beskytte mot vold. Systemet som er arvet fra den forrige regjeringen slår sprekker og gjør det mulig å begå menneskerettighetsbrudd. Selv om det finnes lover som ser ut til å beskytte kvinner mot voldtekt og seksuell trakassering, er de dårlig implementert. I 2016 rapporterte FNs befolkningsfond (UNFPA) om mangelen på beskyttelse mot voldtekt, hevnporno og vold i hjemmet i Myanmar. Hvis en kvinne blir gravid fra voldtekt, er hun tvunget til å beholde barnet fordi abort er ulovlig, uansett situasjon.

Noen jenter velger å bli nonne for å komme seg inn til storbyene og få seg utdannelse. Blir man igjen på bygda blir man gjerne tvangsgiftet og får flere barn. For mange er nonnelivet dermed en frigjørelse, hvor du kan bestemme litt mer over eget liv.

For 1000 år siden var munker og nonner likestilt.

Men, det har ikke alltid vært sånn. For 1000 år siden var munker og nonner likestilt. De kvinnelige munkene ble kalt bhikkhuni, og var etter Buddhas velsignelse ordinert på samme måte som mannlige munker. De gikk med brune drakter og nøt samme respekt som sine mannlige motparter. Men slekten døde ut og regler gjør at nonner i dag ikke lenger kan bli bhikkhunier. Sri Lanka er i ferd med å reetablere denne munkeorden, men i Myanmar hindrer de øverste munkene nonnene fra å gjøre det samme.

Mens nonnenes manglede status kunne blitt sett på som manglende kvinnerettigheter eller kvinneundertrykking, står religionens regler sterkere. Buddhistene har stor politisk innflytelse i Myanmar og religiøse bestemmelser blir inkorporert i statens lovverk. At Mala har snakket ut om nonnenes status i samfunnet, har fått enkelte til å tro at hun ikke er ydmyk – noe nonner skal være.

Derfor er Malas strategi å gå forsiktig frem med sine meninger, om ikke kan hun få munker og andre med autoriteter imot seg. Under Myanmars militærregime ble en nonne fengslet i 2005, da hun kom tilbake til hjemlandet etter å ha ordinert til bhikkhuni i utlandet.

Et av Malas mål er å få nonner til å bidra mer til samfunnet, og spesielt kvinner i vanskelige livssituasjoner. Hittil har det vært vanlig for munkene å engasjere seg i lokale aktivitet, samt undervise meditasjon og religion til lokalsamfunn.

På grunn av reglene, kan ikke nonnene formelt undervise, noe som gjør det vanskelig for dem å engasjere seg utenom klostrene. Det er også enkelte plasser i Myanmar som er hellige, som for eksempel elver eller buddhistiske templer. Ved disse stedene står det skilter om at kvinner ikke er velkommen. Forklaringen som brukes er at kvinnen blør hver måned, mens mannen ikke gjør det.

Nonnene vier livet sitt på samme måte til Buddha som det munkene gjør, de fortjener den sammen respekten.