Et siste farvel med Popkongen

Magnus Krogh, kjent som Magnus Jackson, svirrer rundt på Lillehammer skysstasjon med mobiltelefonen klistret til øre. Han ble frelst av Michael Jacksons musikk som fireåring, og siden den gang har Magnus levd livet med popikonet. Dette er dagen han har ventet på.

– Etter Michaels død har jeg sett fram i mot denne dagen. Det blir en erstatning for konserten, sier han.

Forumet

Medlemmer av den norske fanklubben begynner så smått å innta byen. Fanklubben heter ”Michael Jackson – omfavnet av inspirasjon”, men Krogh omtaler den bare som forumet.  Av dem som er kommet er det nesten ingen  som kjenner hverandre fra før.

– Vi har et felleskap som ingen andre har. Se bare hvor mange som kommer til Lillehammer i dag. Det har kanskje noe å gjøre med selve mannen også, sier han overbevisende.

De rekker ikke å si mer enn hva de heter før Magnus Krogh setter kursen mot kinoen. Det er her det hele skal skje klokken ni i kveld, men han har ordnet en liten smakebit på filmen til de tilreisende. Krogh tar dem med inn i kinosal nummer tre. En av jentene får plutselig litt panikk:

– Shit, tenk om jeg har glemt billetten!

I love MJ

Sangen ”Man in the mirror” spilles over anlegget, før mørket i salen senker seg. En disneyfilm fyller lerretet.

– Søren, var det feil trailer? Jenta som til vanlig jobber i billettluka setter maskinerikunnskapene sine på prøve.

Hun består prøven, og beaten til ”Billie Jean” slår i veggene. Knipsene til ”Man in the mirror” fanges av akustikken. Traileren er ferdig, og det blir helt stille. Snufsing avbrytes av en liten applaus.

– I denne salen skal jeg se filmen alene neste uke, forteller Magnus.

Samme jenta, som trodde hun hadde mistet billetten, tørker tårene:

– Jeg gruer meg til å se filmen. Det er så trist, og vondt å se.

Hun har på seg svart skinnjakke, som er dekorert med et hvitt bånd rundt høyrearmen, som igjen er dekorert med en button hvor det står ”I love MJ”.

Alt for fansen

Før premieren går av stabelen, skal fansen samles på Peppes Pizza i Hafjell. Magnus Krogh har mye å gjøre. Han er årsaken til at arrangementet finner sted i Lillehammer. Premieren ble fort utsolgt, og så mange som halvparten av publikum er tilreisende.

– Jeg ringte  til Lillehammer kino med en gang jeg fikk vite om filmen, og spurte om de skulle vise den. Det hadde det ikke tenkt til, men så lovte jeg dem en full kinosal og da var det ingenting å utsette, smiler Krogh.

Han understreker at han gjør det for fansen. Krogh forteller om forumet. Han understreker betydning av forumet, og hvor positivt det er å møte mennesker med samme følelser for ”The King of Pop”.

– Jeg har gjennom hele oppveksten hatt ADHD, men når jeg hører Michaels musikk blir jeg rolig. Vårt forhold er derfor veldig emosjonelt, forteller han.

Sammen i sorgen

Magnus Krogh drar hjem for å skifte, mens et knippe av fans venter på bussen til Hafjell.

Veronica Voll har reist helt fra Stavanger. Hennes Jackson-epoke startet med reklamen til albumet ”History”. Siden den gang har hun vært storfan.

– Hvilke forventninger har du til filmen?

– Det er jo Michael Jackson! Det kommer til å bli bra uansett, svarer hun.

Voll skulle ha vært på konserten, som ble avlyst i sommer, på grunn av popkongens død. Hun fikk vite om dødsfallet gjennom MSN, i et statusfelt som viste initialene MJ og et knust hjerte.

– Det er noe helt annet å være alene med sorgen, enn at forumet samles som i dag. Følelsene blir sterkere når jeg blir minnet på hvor mange som faktisk bryr seg om Michael og musikken hans, sier hun.

Den lette fortellerstemmen går over til mumling, før det til slutt blir helt stille. Hun tørker bort en tåre fra hvert øye.

Let´s dance, let´s shout

Jacksons stemme viser like veien til Peppes Pizza slik faklene gjør. Nye medlemmer av forumet entrer restauranten. Alle ikledd et lite stykke Michael. Magnus Krogh har skiftet til dressbukse, og en prikk lik jakke som popikonet brukte i musikkvideoen til ”Beat it”, og det blir lagt merke til.

– Sjekk, Brage! Han har ”Beat it”-jakka.

To små gutter stormer bort til Krogh. De hilser på han med stjerner i øyene. Mikkel Bøe Andersen er åtte og et halvt, og Brage Ringvik Aarflot er sju og et halvt. Begge er store entusiaster, og er likt kledd som popkongen er i musikkvideoen ”Billie Jean”. Bøe Andersenl er også medlem av forumet og kaller seg for Mikkel Jackson. Han tar den ene piruetten etter den andre, og går opp på tå med jevne mellomrom.

– Danser du mye?

– Jeg danser som Michael hele dagen, sier han.

Setningen drukner i en ny piruett. Guttene observer hva de andre har på seg. De kjenner igjen antrekk fra musikkvideoene ”Bad” og ”Smooth Criminal”.

Moren til guttene forteller at Michaels musikk har fylt huset gjennom hele sønnens oppvekst. Men det var ikke før etter popkongens død at interessen til sønnen virkelig blusset opp.

– Jeg synes det er veldig dumt at jeg ikke hørte så mye på musikken hans da han levde, sier Bøe Andersen.

Han går ut en liten moonwalk, før han synger ”Let´s dance, let´s shout” med stor innlevelse på fantasiengelsk.

Mini-Michaels

Den ene etter den andre låten av Michael Jackson spilles over anlegget. Uansett om de henter pizza, spiser den eller bare prater med hverandre gjør samtlige av fansgjengen små, impulsive Jackson-moves. To nye bord er fylt med tilhengere. De har valgt kleskode etter ”Smooth Criminal”. Magnus tråkker til med den høyeste tonen i refrenget til ”Black and white”. 

Stemningen tar seg opp, og folk gjør plassen rundt peisen til dansegulv. Mikkel spør en av de eldre guttene om han kan lære han moonwalk. De synger for full hals, og Michael Jackson er ikke lenger alene om sine karakteristiske lyder. Magnus får beskjed av en av jentene om å skifte sang før hun begynner å grine. De hører ferdig ”They don´t care about us” før de setter kursen mot kinoen.

Skål!

Gjengen drar tilbake til Lilllehammer kino. Den røde løperen er ute, og en stor flokk har allererede samlet seg ved inngangen. Magnus Krogh har vært hjemme for å hente ”the glove”.

– Jeg har en av de tusen hansken som er produsert. Det er en nøyaktig kopi av den Michael brukte på Victory-turneen, forteller han.Krogh blir høytidlig i stemmen.

Forumet okkuperer den røde løperen. Korken flyr til værs.

 – Skål for Michael Jackson, roper de i kor.

Frostrøyken råder, og duggen samler seg på innsiden av champagneglassene. Den røde løperen blir etter et refreng av ”Jam” til et levende dansegulv. Sorte hatter beveger seg fra side til side. Mikkel tar en nylært moonwalk, mens moren tviholder på popkornet.

”This is it”

Før kveldens store høydepunkt går av stabelen samles kinogjengerne i kjelleren. Nye sorte hatter og paljettjakker dukker opp. Magnus føler seg litt nervøs.

– Se på alle folka, og tenk at halvparten er tilreisende. Det er en som har reist fra Tromsø kun for å se filmen her i Lillehammer. Jeg har gåsehud!

Kjelleren tømmes i takt med at kinosalen fylles. Det er minutter til filmen begynner.

– Føler du at dette er en verdig avslutning?

– Dette er en feiring av Michael Jackson. Dagen i dag er ikke en avskjed. Denne filmen er siste mulighet til å se noe nytt av han. Dette er helt klart en verdig avslutning, han nikker samtykkende.

Én time og femtito minutter med Michael Jackson, jubelrop og applauser er lagt tilbake i kinosalen.

– Filmen var ikke trist. Det var utrolig bra! Vi fikk konserten vår allikevel, utbryter Krogh.