KOBERT invaderer privatlivet

Den vanskelige andreplata er nettopp ferdig i trykken På Mono holdt trioen Kobert releasekonsert på den nye skiva; Invation of Privacy.

Kobert med innleide korister for kvelden.Foto: Tove K. Heyerdahl

— Kobert  var egentlig bare et ordbilde, sier Ingrid Lode, vokalist i bandet. Vi snakker om hvorfor de valgte å kalle seg Kobert.

— Egentlig trodde jeg det var trebukk baklengs, men det er det jo ikke, fortsetter hun smilende.

Lurejazz

Kobert oppstod på jazzlinja i Trondhjem i 2003, og har med sin spesielle besetning; vokal, orgel og trommer, utviklet et eget uttrykk i skjæringspunktet mellom eksperimentell pop og samtidsjazz.

— Det er ikke jazz, sier Daniel.

— Mere popmusikk. Litt sånn at man lurer folk til å høre pop når de tror de hører på jazz. Og omvendt, fortsetter han.

Labels

Invation of Privacy gis ut på Impeller Recordings, en underlabel av Propeller Recordings, som blant annet gir ut Hanne Hukkelberg. På Impeller gir gutta fra Propeller ut musikk de liker, uten at de har vært inne på produksjonsbiten.

— Det er litt viktig for oss å ikke gi ut Kobert på en jazzlabel. Det er ikke jazz-publikum vi prøver å nå, men det er helt greit hvis de også vil høre på oss. Med Impeller recordings signaliserer vi at uttrykket er noe annet, sier Daniel, som i tillegg til å komponere, spiller orgel og piano i en rekke jazzkonstellasjoner.

Hvorvidt dette har noen effekt, er ikke målbart, bare en følelse. Det er de enige om. Det er heller ikke viktig  for bandet å plasser seg i noen eksakt genre.

Studiolivet

Den tredje musikeren i Kobert er trommeslager Erik Nylander. Nylander var opptatt med å rigge til kveldens release. Vi leste på nettsiden til Kobert, og spør dem hva de mener med  ”Tar steget inn i en ny epoke som band”?

— Låtene er laget underveis i studio, og er en blanding av liveopptak og studiobaserte opptak, sier Formo.

Det kan det lille kremtet i åpningssporet  I have just bekrefte, og Ingrid hiver seg inn i samtalen.

— Min stemme liker forskjellige stemninger. Denne gangen ville jeg synge i det toneleiet jeg snakker, derfor oppleves det kanskje dypere enn på første skiva Gloving. Når jeg leste tekstene til Siri, satte jeg fort en temperatur på hvordan jeg ville uttrykke meg og hvor stemmen skulle ligge.

Tekster fra Siri Gjære

Bandet har spesialbestilt sangtekster fra sangeren og låtskriveren Siri Gjære. De er direkte og nære, og Ingrid mener Siri sine sangtekster kan ha flere mål. Ordene og sammenhengene dem i mellom bare kommer, alt etter hvem som hører.

Derfor tittelen Invation of Privacy?

— Ja. De er private, men ikkje for mye, fortsetter Lode. De er intime, slår hun fast og kikker på mobilklokken. Det er en time til Kobert skal på scenen. Hun trenger tid til å kle seg, og begynner å bli utålmodig.

Band med bandfølelse

Vi sitter på bar Internasjonalen ved konsertstedet Mono, hvor den Trondheim-baserte trioen skal ha releasekonsert onsdag kveld. Kobert ga i 2006 ut sitt debutalbum Gloving. Superlativene haglet, og noen mente et nytt musikkuttrykk var født: Kobert ! Som trio er Invation of privacy deres andre skiva. De hadde god tid i studio, ikke to dager til innspilling, som er vanlig i jazzproduksjoner. Daniel Formo sier han er fornøyd, ikke nesten fornøyd, som han vanligvis er.

­— Vi har spilt sammen i syv år snart, og med Kobert har vi en følelse av å være et band. Det er fint, sier Lode.

— Bandfølelsen gjør at alle tar ansvar, i alt fra det kunstneriske til søknadsskriving, fortsetter hun. Ingrid Lode styrter ned vannglasset og løper over veien til Mono.

Release

En time senere entrer Ingrid Lode scenen i sort. Blusen er paljettbesatt, og vinterskoene  byttet ut med noen mindre i svart lakk. Daniel kjører samme strikkegenseren som under intervjuet.

Nylander sitter gjemt bak trommene, og de innleide koristene står i bakgrunnen av den lille scenen på Mono.

Vokalisten er i front, og vokalisten vet hva hun driver med. Hun er like trygg som under intervjuet, er konsentrert og snakker lite mellom sangene. De er et band med likeverdige funksjoner. De eier materialet sammen, det både høres og synes.

Invation of privacy.

Med denne skiva tar Kobert et steg videre i sitt eget musikalske univers. De frykter ikke hovedstadens musikkpoliti, eller kritikerne som nesten bare ga dem femmere og seksere på debuten.

Låtene kommer, og invasjonen begynner. De dobler vokalen med vokalsampling, og det meste som forgår live blir doblet med elektroniske motstykker fra computeren som ligger på toppen av Formos hammondorgel. Ingrid Lode synger og snakke-synger, som hun selv kaller det. Siri Gjæres tekster kler henne.

Mono, som egentlig er et litt rocka utested, er fort omgjort til et suggerende rom. Det er lekker og sober musikk. Det er unge mennesker med skaperkraft og formidlingstrang på scenen.

Dette er Invation of privacy, en melodiøs, småskramlete og velarrangert  plate. Et motstykke til den komersielle popverden.

Men hva det er, er ikke viktig. Det er bare det det er.

Det er Kobert.

Stikkord