Støtter fremvekst blant kunstnerstyrte gallerier

De er kunstnere selv, men driver gallerivirksomhet ved siden av sin egen produksjon. Felles for dem alle, er at de ønsker å være et alternativ til de etablerte kanalene. Målet er ikke å tjene penger, men å dekke nødvendige behov i kunstmiljøene.

Siden 90-tallet har det ene kunstnerstyrte galleriet erstattet det andre. Nå viser en ny økonomisk satsing på området at utviklingen tas på alvor.

Etter initiativ fra Unge kunstneres forbund (UKS) har regjeringen satt av 750.000 kroner i statsbudsjettet til en prøveordning, som skal øremerkes kunstnerdrevne visningsrommene. Styreleder i UKS, Sverre Gullesen er glad de blir hørt.

– Vi har fått igang en prøveordning. Den er alt for liten i forhold til hva vi ba om, men vi håper denne ordningen vil bli bygd ut når vi får infrastrukturen på plass, sier Gullesen.

Fotografier i den gamle melkebutikken

I september i år åpnet fotografene Bjarne Bare og Behzad Farazollahi galleri Melk i lokalene som en gang var en gammel melkebutikk. Lokalet ligger ikke langt fra Sofienbergparken i Oslo og viser utelukkende ung skandinavisk fotokunst.

De slitte murene ble erstattet med hvitmalte vegger og glassdører, ved hjelp av det Bjarne beskriver som en periode preget av blod, svette og tårer. Bokstavelig talt.

– Man kan ikke akkurat skrive timer i denne bransjen, forteller Bjarne.

Bjarne viser fornøyd frem bildet de fikk av den etablerte fotografen Mikkel McAlinden til åpningen. Bildet har den passende tittelen Melk og har fått æresplassen på det lille kontoret innerst i det lille galleriet.

– Støtteordningen burde vært mer tilpasset kunstnerdrevne gallerier, sier Bjarne. Han utdyper at det de virkelig trenger er midler til utstyr og hjelp til husleie. Per i dag er det ingen muligheter for å få dekket slike utgifter.

Stipendordningen slik den er i dag, ble laget på 70-tallet. Da var institusjonene viktigere for kunstnerne. I dag er situasjonen en annen. Siden 90-tallet har det vært en jevn fremvekst av kunstnerinitierte prosjektrom og gallerier som har fått større og større definisjonsmakt.

Den nye ordningen åpner for at man kan få støtte til husleie og faste utgifter, lønn til galleristen og vederlag til utstillerne.

Jo flere jo bedre

Aurora Passero og Camilla Steinum åpnet i sommer prosjektrommet Freddy Knox i Fredensborgveien, sammen med Tonje Bartnes Anderson og Ann-Cathrin November Høibo.

De forteller at det ikke eksisterer noen konkurranse mellom de ulike kunstnerstyrte visningsrommene.

– Alle har uansett hvert sitt fokus, og vi støtter hverandre gjennom samarbeid og gir hverandre den hjelpen som trengs og kan gis, forteller Aurora.

Freddy Knox er et prosjektrom som skal romme mer enn kunstutstillinger.

– For oss er det viktig at vi kan plukke fra alle felt. Det skal være like naturlig å lansere fanziner og å arrangere konserter som å stille ut kunst. Det viktige er at hver utstilling har sitt særpreg, og at vi får vise det vi selv ønsker å vise.

Nye tendenser

– For å se kunsten som vil være viktig om fem til ti år, er det bare å se på hva disse galleriene viser, sier Sverre Gullesen i UKS. Gullesen forteller at flere av de norske kunstnerstyrte galleriene de siste årene har bemerket seg internasjonalt.

– Disse stedene er preget av profesjonalitet og en unik energi. De som driver disse stedene velger å satse på kvalitet fremfor salg.

Ny utstilling hver mandag

I litt over et år har Eirik Senje og Mohamed Ali Fadlabi drevet galleri One night only i lokalene til Kunstakademiet i St.Olavs gate. Hver mandag er det utstillingsåpning og hver tirsdag morgen rives det ned. Kunsten får kun stå en natt.

– Vi er Oslos raskeste galleri, ler Senje.

Kunstnerne Marthe Andersen og Kaya Gaarder holder på å montere utstillingen som skal åpne om bare noen timer. Det er mandag og malingen er fremdeles fuktig. Kunstnerne setter pris på friheten One night only gir dem.

– Vi liker settingen, og stedet gir oss en mulighet til å eksperimentere, sier kunstnerne.

– Det at vi har åpning så ofte gjør at det blir tydeligere hva som skjer i kunsten. Det oppstår en fortløpende dialog mellom kunstnerne vi viser og miljøet rundt, sier Senje.

Bandet Steamboatbuddha har rigget seg til i en krok og starter lydsjekken. En dyp røst og en skranglete gitar overdøver intervjuet og de travle ildsjelene haster videre.