Dyster og kåt romanse-retur

Når Romeo og Julie returnerer til Nationaltheatret etter 20 år, er begge snart halvveis gjennom livet.

Shakespeares originalmanus forteller om nyforelskede 13-åringer. Nå, i Mariann Holes skikkelse, er Julie like gammel som hovedrolleinnehaveren selv – 28.

– Det er en stor ære å få spille en sånn rolle, men den har stor fallhøyde, sier Hole, og utdyper:

­– Alle har jo en mening om den. Og ikke nok med at mange har tolket stykket, så er det mange som har lest det, mange som har sett filmer, og alle har jo et bilde på hvordan Julie er. Og jeg er nok sikkert ikke sånn som de tror…

HØR LYD: Kort utdrag av intervjuet med Øigarden

SE VIDEO: Kort utdrag av første akt

Og Romeo, som spilles av Jon Øigarden, er 38. I alle fall litt eldre enn den ungdommelige Romeo mange har lett for å se for seg.

– Er det lett å ta på seg en rolle som så mange har tolket før deg?

– Det er noe med måten Victoria (Meirik, regissør) gjør det på. Hvis man skulle løpt rundt i sort stillongs og sånne posebukser og gjort det sånn gammeldags, så tror jeg ikke det hadde vært særlig sexy å verken gjøre eller se på. Men siden det gjøres på denne måten, så synes jeg det er mer interessant, forteller han.

Mer på vakt

Regissøren har denne gangen gjort et poeng av at skuespillerne går i roller lagt til sin egen alder. Øigarden mener kjærligheten oppleves lik, uansett hvor gammel han, eller for den saks skyld Romeo er.

– Jeg vet ikke helt hvordan det var å være 13 jeg … Da hadde jeg tre lyse hår på tissen og var konstant kåt, mens jeg nå har litt mer hår på tissen og er nesten like kåt. Litt flåsete sagt, men det gjør det ikke noe vanskeligere eller lettere. Poenget er at det handler om hvordan man skal uttrykket den store kjærligheten, sier han.

– Man er kanskje litt mer på vakt, har en historie og leser hverandre på en litt annen måte enn man gjorde når man var 14. Jeg husker hvordan dét var, men at det bare sier «bang», sier regissør Victoria H. Meirik (39).

– Men en 38-åring er kanskje like naiv som en ungdom i forhold til kjærligheten?

– Det har du jo rett i. Men man har kanskje lært at man må tenke seg om. Julie sier at «det går for fort, dette makter jeg ikke». Hun er egentlig ganske voksen for å være så ung, sier Meirik.

Alder til tross: Selve forelskelsen er ikke mindre ukontroversiell nå enn på Shakespeares tid, for forholdet mellom Montague- og Capulet-klanene er stadig svært spent.

SE OGSÅ: Flere kulturnyheter fra Journalen

Få teaterstykker er spilt så mye som Romeo og Julie. Når Meirik sa ja til å ha regien, ville hun sette historien inn i en annen dimensjon enn den Shakespeare opererte i: Det romantiske er satt til siden, og fortellingen er enda mer dyster.

Den Romeo publikum får møte denne gang, er en mørkere person som, fra å sveve rundt i en aura av meningsløshet, får et holdepunkt i livet når han faller for Julie.

– Han har funnet den store kjærligheten, eller han har kanskje trodd han har funnet den. Men når han plutselig finner den er det kanskje mer skummelt enn hadde vært klar over, sier Øigarden.

Tilspisset

Handlingen utspiller seg fortsatt i italienske Verona, men i et moderne og dystert, urbant miljø. Mens mange har lest Romeo og Julie som en fortelling om en ungdomsromanse, mener Meirik det hele er mer brutalt enn romantisk.

Shakespeare skrev selv at kjærligheten her «døde i sin fødsel».

– Man har jo vokst opp med fortellingen som kjærlighetsspråket sitt, men vi prøver spesifikt å jobbe med den verden vi skaper her og nå, sier Meirik.

Knapt noen tidsepoker eller settinger har vært uprøvd i de tusenvis av oppsetninger som har vært, verden over.

Og en rolle i nåtiden er ikke nødvendigvis enklere å gå inn i en som er lagt til 1500-tallet.

– Det er moderne, men det preger stykket ved at man har prøvd å tilspisse litt, for hvordan skal man forsvare nå til dags at man ikke får gifte seg med den man vil, undrer Hole.

– Hvor enkelt er det å drive den kreative prosessen når så mange har forsøkt det før deg?

– Man får det problem at man må forholde seg til tolkninger som er gjort før, men det er jo teaterets natur – at man skal tolke og fortelle igjen og igjen. En prøver jo tenke hva som er det konkrete for oss i her i denne situasjonen, mer enn man tenker at «gud, vi må gjøre noe annerledes» eller «herregud, dette er jo sett hundre ganger før». Hvis ikke man klarer det blir man lammet, sier Meirik.

Sceneteppet går først opp for publikum under premiereoppsetningen kommende helg. Men Oslo-pressen fikk tirsdag en liten smakebit: Åpningsakten med maskeradeballet hos Capulet, hvor Romeo og Julie først traff hverandre.

Første på hovedscenen

Premieren blir også en milepæl for Meirik. Hun har vært «husregissør» ved Nationaltheatret siden i fjor, men det er hennes første oppsetning på hovedscenen.

– Hun er helt fantastisk, og har en sånn ro, der vi skuespillerne gjerne er som «huggærne høner», sier Hole.

Meirik lar likevel ikke nerver prege seg i innspurten mot premieren.

– Jeg får ta dét dagen etter. Og drikke mye champagne, flirer hun.

Stikkord