Minnes frigjøringen av Auschwitz og Birkenau

Først i 2000 ble dette en internasjonal minnedag. Da var det 55 år siden konsentrasjonsleirene Auschwitz og Birkenau ble frigjort av Den røde armé 27. januar 1945.

– Holocaustdagen er viktig for å få en bevissthet om at det skjedde i nær fortid. Vi må formidle dette til nye generasjoner, sier Berit Reisel, styreleder på HL-senteret (Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter).

– Dessuten må vi få fram at mennesker tok annerledes valg for å kjempe for verdiene de sto for. Selv om de satte egne og nærmestes liv i fare, valgte noen å protestere og hjelpe. Vi må fortsette å ta disse valgene i dag.

Vitner er nødvendig for å forstå

HL-senteret ble opprettet i 2001 for å formidle og forske på to temaer: folkemord og minoriteter. Senteret har særlig fokus på religiøse minoriteter.

På minnedagen vil det være innslag fra Dissimilis, de politiske fangene, romanifolket og det mosaiske trossamfunn. Alle representerer grupper som ble sendt til de tyske konsentrasjonsleirene. I tillegg skal justisminister Knut Storberget holde tale.

– Skildringer fra vitner som levde er nødvendig fordi vi ikke kan forstå store tall. Vi forstår bare enkeltskjebner, sier Reisel.

Arrangementet finner sted på Akershuskaia kl. 15 ved minnesmerket over deporterte norske jøderer som er laget av Antony Gormley.

Eneste gjenlevende

26. november 1942 tok M/S Donau med seg 532 jøder fra Akerhuskaia. Ni overlevde til frigjøringen i 1945. I dag er det kun én av disse jødene som lever: Samuel Steinmann. Han var 19 år da han ble fraktet med Donau til konsentrasjonsleiren Birkenau.

I Norge bodde det i underkant av 2000 jøder i 1940. Av disse ble omtrent 700 drept. I Europa døde rundt 6 millioner jøder rett før og under 2. verdenskrig.