90 år siden Ivo Caprino ble født

Ivo Caprino ble født i Oslo, og når man ser på hvem foreldrene hans var, er det kanskje ikke så rart at han endte opp som dukkefilmskaper. Faren, Mario Caprino, var møbelsnekker, og moren, Ingeborg Gude, var tegner og modellør. 

I 1921 kjøpte foreldrene Snarøya hovedgård, hvor Caprino vokste opp og senere bygde sitt filmstudio. Han begynte sitt voksne arbeidsliv i farens møbelverksted i 1942, hvor han arbeidet i ti år.

Patentert system

Caprinos debut som animasjonskunstner var i 1948 med dukkefilmen ”Tim og Tøffe”. Etter denne filmen utviklet han et system som gjorde det mulig å bevege dukkene kontinuerlig foran kamera. Den besto av et slags klaviatur der hver av tangentene var forbundet med tolv ulike strenger. Disse strengene var festet til hver sin kroppsdel, og ført sammen i et rør. Slik kunne dukkeføreren spille på klaviaturet, omtrent som et trekkspill.

Caprino beveget seg likevel etter hvert videre til den mer vanlige måten å lage animasjonsfilm på, der ørsmå bevegelser blir fotografert én for én.  I ”Televimsen”, en nrk-figur som ble sendt på 1960-tallet, benyttet han seg av denne måten å lage film på.

Folkeeventyrene

Caprino er nok først og fremst kjent for sin filmatisering av norske folkeeventyr, og enkelte vil nok til og med hevde at han fortjener betegnelsen ”hele Norges Askeladd” enda bedre enn Aleksander Rybak. Få spillefilmer har betydd så mye for norsk barnekultur som ”Askeladden og de gode hjelperne” (1961), ”Reveenka” (1962), ”Den sjuende far i huset” (1965) og ”Askeladden som kapp-åt med trollet” (1966). Caprino gjorde også uutslettelig inntrykk på mange norske barn med sin filmatisering av Egners ”Karius og Baktus” (1955).

Men Caprino kunne mer enn å lage barnefilm. Han laget også dokumentarer, reklamefilm og informasjonsfilm. I 2006 kunne blant annet Aftenposten avsløre en til da ukjent reklamefilm for lutefisk fra 1967.

Julefilm

Det absolutte høydepunktet i Caprinos karriere må kunne sies å være ”Flåklypa Grand Prix” (1975). Denne helaftens dukkefilmen med figurer fra Kjell Aukrusts bøker vant straks folkets hjerter og slo alle rekorder på kino. Da filmen ble lansert på det norske markedet i 1991 toppet filmen igjen salgslistene. I dag er racerbilløpet til Reodor, Solan og Ludvig like viktig for julestemningen i heimen som dryssende juletrær og sprø svor. 

Men Caprino vant ikke bare folkets hjerter - han vant også en lang rekke priser. Blant disse kan nevnes Filmkritikerprisen i 1956, Aamotstatuetten for fremragende innsats i norsk film i 1967 og Amadakomiteens ærespris i 1995. I 1989 ble han ridder av første klasse av St. Olavs Orden. Ivo Caprino døde 8. februar 2001.

Caprinos verden

I dag befinner størstedelen av Ivo Caprinos verden seg på Lillehammer. I Hunderfossen familiepark er høydepunkter fra hans filmkarriere samlet. Et fjorten meter høyt troll vokter samlingen som består av blant annet Il tempo gigante, dukker og annet fra hans filmproduksjoner og en rekke tablåer fra norske folkeeventyr.