Norske komikere setter ikke dagsorden
Amerikanske komikere samlet en folkemasse for å gjennopprette sunt folkevett. Norske komikere har derimot ikke like mye makt.
Lørdag 30. oktober samlet komikerne Jon Stewart og Stephen Colbert tusenvis av liberale amerikanere til et folkemøte.
De to har hvert sitt program på MTVs Comedy Central, og de har på få år vokst fram til å bli det liberale Amerikas favorittkomikere, skriver Aftenposten.
Om noe lignende er mulig i Norge, er komiker Dag Sørås usikker på.
– Jeg håper det ikke blir nødvendig å gjenopprette sunt folkevett i Norge. Og om det skulle bli nødvendig, håper jeg ikke nordmenn lar seg lede av en komiker, sier Sørås.
Liten makt
Tore Hansen er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Han er usikker på hvor mye makt komikere som offentlige figurer, egentlig har.
– Komikere har lite makt. De er ikke stand til å snu en velgermasse, men de kan forsterke eksisterende forhold. Komikere og kunstnere generelt bidrar til vår samfunnsforståelse, setter kontraster og forsterker dagsordenen. Men norske komikere har ikke strukturell eller politisk makt. De kan altså ikke, i en humoristisk kontekst, sette dagsorden, mener han.
Skifter rolle
Men norske komikere kan skifte rolle i offentligheten. Harald Eia er mest kjent som komiker, men det ble mye oppstyr da hans program Hjernevask ble vist på TV. I Hjernevask hadde Harald Eia en seriøs undertone, og tok opp temaet arv og miljø.
Hansen er ikke overrasket over at nordmenn aksepterer et slikt rollebytte.
– Når komikere skifter rolle, er de fleste publikummere i stand til å skille mellom de forskjellige rollene. Derfor er det mulig for en komiker å beholde sin integritet når det gjelder mer seriøse saker.
– Men vil ikke publikum hele tiden se komikeren Harald Eia, og ikke en kritisk journalist?
– Han tiltrakk seg et stort publikum rundt et akademisk emne. Her stilte han nokså enkle og naive spørsmål, som vippet de norske forskerne av pinnen. Man husker komikeren Harald Eia hele tiden, men mennesker synes det er fint å se personen bak klovnen. Folk synes det er veldig bra at vi ikke er endimensjonale dyr, derfor kan komikere også bli tatt seriøst, sier Hansen.
Sørås mener at komikere må har erfaring for at publikum skal akseptere at man skifter rolle.
– Det er ikke vanskelig for meg å skifte rolle. Jeg blir tatt seriøst når jeg er seriøs, som når jeg skriver artikler for Flyktninghjelpen. Hvis du har erfaring og kunnskap, tror folk på deg, sier Sørås.
Få samfunnskritiske komikere
Norske komikere kommer lett til orde i det offentlige rom. Dag Sørås tar oppgaven seriøst.
– Man står på en scene og kan si akkurat hva man vil. Vi kan få folk til å tenke selv. Vi kan vise at verden ikke nødvendigvis er slik VG og Dagbladet fremstiller den, sier Sørås.
– Men det er allikevel få samfunnskritiske komikere som slår an i Norge. Hvorfor er det slik?
– Det er vanskelig å endre komikere som har drevet med en type humor lenge. De har gjerne livnært seg å sin type humor. Otto Jespersen hadde en periode på 90-tallet hvor han var kritisk, flink og relevant. Men det er et dårlig kommersielt trekk å være samfunnskritisk, det kommer nemlig noen publikummere som er uenige med deg. Uansett må man ha engasjement og kunnskap for å kunne være kritisk, sier Sørås.
Sørås er enig i at komikere kan sette ting på spissen.
– Vi har makt til å vinkle problemstillinger og få folk til å bli reflektert over egne tanker, at ”jeg ikke er den eneste som tenker slik”, sier Sørås.